NTBs og Jan Egelands slående hykleri

Nyhetsbyrået NTBs «dekning av Israel og krigene i Midtøsten over lang tid har demonisert Israel og gjort det umulig for folk uten spesielle kunnskaper å forstå hva konflikten dreier seg om. De bærer derfor et tungt med-ansvar for spredning av antisemittiske holdninger i befolkningen», skriver forfatter og tidligere NRK Brunnpunkt-redaktør Alf R. Jacobsen i forordet til MIFFs bok Det falske bildet av Israel. MIFF gjør løpende faktasjekk av NTB, og senest i 20211 ble en NTB-artikkel kritisert av Pressens Faglige Utvalg som «misvisende» etter en klage fra MIFF.

Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, har de siste mange årene lagt til side all forståelse som han tidligere må ha hatt for Israel. Dermed blir hans kritikk ofte ekstremt ensidig.

Mandag 21. august slo NTB og Jan Egeland seg sammen i et nytt angrep mot Israel. «Gjennomføringen av Oslo-avtalen sviktet,» er overskriften i en artikkel som ble publisert i en rekke norske aviser, blant annet Adresseavisen, Vårt Land og Dagsavisen.

Egeland uttrykker at «partene og det internasjonale samfunnet har delt skyld» for at gjennomføringen av Oslo-avtalens timeplan mislyktes, men teksten ellers kritiserer bare Israel.

«Israel har etablert fakta på bakken som gjør en slik [palestinsk] statsdannelse stadig mindre sannsynlig», skriver NTB. Nyhetsbyrået nevner ikke at bosetningens jordbruksland og boligområder dekker kun 2,7 prosent av arealet på Vestbredden, eller at palestinerne utgjør en overveldende demografisk majoritet på 82 prosent av landarealet. De nevner heller ikke at palestinske ledere gjentatte ganger, også etter Oslo-avtalen ble undertegnet i 1993, har avvist en tostatsløsning.

«Israel har i over 50 år nektet å etterkomme FNs krav om tilbaketrekning fra de okkuperte områdene,» skriver NTB.

Dette er ekstremt mangelfullt og villedende. Av områdene Israel tok militær kontroll over i forsvarskrigen i 1967, har Israel trukket seg ut av om lag 90 prosent. Israel har trukket seg helt ut av Sinai (etter fredsavtale med Egypt i 1979) og Gaza-stripen (ensidig i 2006). Vestbredden og Golan-høydene utgjør om lag ti prosent av områdene som ble «okkupert», og også på Vestbredden har Israel gjort tilbaketrekninger som har åpnet for etableringen av palestinske selvstyremyndigheter.

FN har ikke krevd at Israel skal trekke seg tilbake fra alle områdene som ble okkupert i 1967. Lord Caradon var den britiske fadderen til resolusjon 242. I et intervju med Israels radio i februar 1973 understreket han at Israel ikke hadde noen forpliktelse til noen slik fullstendig tilbaketrekning. «Det avgjørende uttrykket,» sa han, «som ikke er tilstrekkelig anerkjent, er at tilbaketrekningen skal skje til sikre og anerkjente grenser. … vi så det ikke som vår oppgave å bestemme nøyaktig hvor grensen skulle være. Jeg kjenner grensen fra 1967 svært godt. Det er ikke en tilfredsstillende grense.»

Jan Egeland mener det er et slående hykleri at USA har hindret FNs sikkerhetsråd å vedta straffereaksjoner mot Israel, og fortsetter: «NATO-landene har ofte undret seg over at vi ikke får mer unison global støtte for å fordømme og slå tilbake Russlands ulovlige okkupasjon i Ukraina. En av årsakene er nok de samme NATO-landenes unnfallenhet overfor en brutal israelsk okkupasjon.»

Dette er en urettferdig sammenligning. Israel er en lovlig okkupant av Vestbredden, og vant kontroll over området etter at Jordan brukte området til å bombardere Israel i juni 1967. Så sent som i 2017, skrev den ekstremt Israel-kritiske FNs spesialrapportør at «den vanlige tilnærmingen i det internasjonale samfunnet har vært å anse Israel som en lovlig okkupant av palestinsk territorium» (vår understreking).

Ukraina anerkjenner Russlands suverenitet. Hamas, som kontrollerer et område med to millioner palestinere, anerkjenner ikke Israel og har et erklært mål om å utslette Israel. Palestinske myndigheter nekter å anerkjenne Israel som en jødisk stat. Ukraina har ikke som mål å angripe eller utslette Russland. Ukraina er en suveren stat med internasjonalt anerkjente grenser. «Palestina» er ikke en suveren stat og har ingen definerte grenser. Sammenligningen er også feil på mange andre måter.

Egeland velger å se bort fra den lange, lange listen over territorielle konflikter over hele verden – en liste som inneholder de fleste av alle FNs medlemsland. I stedet fokuserer han bare på den konflikten om landområder hvor den jødiske staten er involvert. Dermed er han med på å tegne nye streker i det falske bildet av Israel.

NTB skriver: «NTB har bedt Israels utenriksminister Eli Cohen og ambassadør Avi Nir-Feldklein svare på flere spørsmål om hvorfor Oslo-avtalen ikke har ledet til en fredsløsning, men disse er ikke besvart.»

Dersom NTB var interessert, er det rikelig mulighet til å forklare israelernes syn uten å snakke med ministeren eller ambassadøren. Ta for eksempel Shlomo Avineri. Han er en israelsk statsviter og pensjonert professor ved Hebrew University i Jerusalem. Avineri tilhører venstresiden i israelsk politikk og skriver for Ha’aretz. Avineri forklarte det blant annet slik i 2015:

– Ifølge det palestinske synet er ikke dette en konflikt mellom to nasjonalbevegelser, men en konflikt mellom én nasjonalbevegelse (den palestinske) og en kolonialistisk og imperialistisk enhet (Israel). Ifølge dette synet, vil Israel ende som alle kolonialistiske fenomen – den vil gå til grunne og forsvinne. I tillegg ser ikke palestinerne på jødene som et folk, men som religionstilhengere. Derfor har jødene heller ikke i palestinernes øyne rett på nasjonal selvbestemmelse, påpeker Avineri.

Dette er grunnen til at Israel ikke finnes i palestinske skolebøker. Dette er grunnen til at palestinerne krever rett til å vende tilbake for alle 1948-flyktningenes etterkommere. Dette er også grunnen til at palestinerne nekter å akseptere Israel som en jødisk nasjonalstat.

– Til syvende og sist ser palestinerne på Israel som en illegitim enhet, som før eller senere er forutbestemt til å forsvinne, skriver Avineri.

Dette er hovedforklaringen på at «gjennomføringen av Oslo-avtalene sviktet», og det er et slående hykleri at NTB, Egeland og andre i palestinernes heiagjeng i Norge aldri nevner det.