I mai varslet koalisjonsavtalen for Israels nye regjering at
deler av Vestbredden ville kunne bli annektert etter 1. juli. «Israel
må snu,» formante VG i en lederartikkel 1. juni. VG var ikke alene om å
advare. Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp sa det vil bety «dødsstøtet for en
tostatsløsning», og fikk
korreks av MIFF. Stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt (Ap) likestilte
det med sovjetisk anneksjon av de baltiske landene, og fikk
korreks av MIFF. Nyhetsbyrået NTB
klarte å skrive fem feil i en og samme artikkel og Stavanger
Aftenblads kommentator traff ikke spikeren på hodet. Biskopene i Den norske
kirke messet at anneksjon vil bære «blokkering av fredens mulighet». Fredens
mulighet er blitt blokkert i hundre år av palestinsk og arabisk motvilje mot å
anerkjenne Israel som en jødisk stat, repliserte MIFF.
Men også i Israel og fra Israel-vennlige kommentatorer kom det
innvendinger. En anneksjon vil skape en ny 260 kilometers grense som Israel må
forsvare, advarer
den venstreorienterte israeleren Shaul Arieli. De mest høyreorienterte
bosetterne er på linje med VG og advarer mot å innlemme 30 prosent av Judea og
Samaria som en del av Trump-planen. Det er fordi bosetterne motsetter seg
resten av planens innhold, som legger opp til en palestinsk stat på de andre 70
prosentene. Annektering av Vestbredden er bare en handling for egen nytelse som
ikke styrker Israel som en jødisk stat, argumenterer
den høyreorienterte amerikaneren og Israel-vennen Daniel Pipes.
Helt fram til begynnelsen av juli var talsmenn for den
israelske regjeringen opptatt med å forsvare en ventet annektering. – Vi
håper å hevde suverenitet over deler av Judea og Samaria vil vise palestinerne
at et nytt århundre med avvisning er en tapende strategi, skrev Ron Dermer,
Israels ambassadør i Washington. The Hague Initiative for International
Co-Operation forklarte at en
anneksjon av deler av Vestbredden ikke er i strid med folkeretten. Hvorfor
vil Netanyahu og hans folk hevde permanent suverenitet over Jordan-dalen? Fordi
amerikansk makt er på tilbakegang, Israels fiender vokser seg sterkere, landets
allierte vil ikke bryte avtaler, siden de trenger Israel minst like mye som
Israel trenger dem, og hvis Israel ikke beveger seg fra teori til praksis i et
spørsmål av eksistensiell betydning for landets framtid, så er det ingen andre
som vil gjøre det.
Noen dager ut i juli døde den offentlige samtalen om
annektering ut. Barak Ravid, journalist i Ha’aretz, tror ikke saken kommer
tilbake på den politiske agendaen før Israel får kontroll på det andre
koronavirus-utbruddet.
– Dersom pandemien kommer under kontroll, er det sannsynlig
at Netanyahu gjenoppliver saken i september, som et siste forsøk på å komme
videre før november-valget i USA, skriver
Ravid.










