Fredag 9. februar blir Gro Holm, NRKs tidligere korrespondent i USA, intervjuet av VG.
Feil om Jerusalem
«At USA flytter sin ambassade til Jerusalem, er utvilsomt destruktivt for fredsprosessen. Dette er noe palestinerne sier de ikke kan tolerere,» sier Holm.
Hun tar feil.
– Så lenge de palestinske lederne tror at de kan få hva de vil uten å inngå fred, kommer man ikke videre i fredsprosessen, sier Jan Benjamin Rødner, hovedstyremedlem i MIFF.
– Den vestlige kritikken av Trumps avgjørelse gjør det vanskeligere for Abbas å akseptere det selvfølgelige: At Israel skal forbli en jødisk stat med Jerusalem som hovedstad. Jo fortere palestinerne kommer til en slik erkjennelse, jo raskere vil en fred være mulig, utdyper Rødner.
I Oslo-avtalen godtok palestinerne at Israel styrer hele Jerusalem. Bill Clinton, George W. Bush og Barack Obama sa til dels sterkere ting enn Trump om Jerusalem. USAs president understreket i sin tale 6. desember at anerkjennelse som hovedstad og ambassadeflytting ikke avgjør de spesifikke grensene for Israels suverenitet i Jerusalem eller løsningen for omstridte grenser.
Dette siste har NRK og Gro Holm aldri meldt. Det føyer seg inn i et mønster. Da John Kerry holdt sin tale om konflikten før han gikk av som amerikansk utenriksminister, ga Holm en av de mest ensidige gjengivelsene som er mulig. Holms artikkel vil for lang tid bli stående som et skoleeksempel på NRKs anti-israelske vridning.
Feil om maktforholdene i verden
Gro Holm fortsetter i VG:
«At Israel ikke straffes for sine brudd på internasjonale avtaler og regler, har nok med de politiske maktforholdene i verden å gjøre.»
Hun tar feil igjen. Det er de politiske maktforholdene i verden, hvor 22 arabiske stater og 57 muslimske stater med sine allierte har automatisk flertall i en rekke FN-organer, som gjør at nettopp Israel blir anklaget for brudd på internasjonale avtaler og regler. En rekke land i verden gjør det samme som Israel, uten å bli anklaget for brudd på internasjonale avtaler og regler, langt mindre straffet. Her er bare noen få eksempler:
– Fra 2006 til 2015 ble Israel fordømt av FNs menneskerettighetsråd mer enn alle andre land i verden til sammen.
– I løpet av 2017 har FNs generalforsamling vedtatt 20 resolusjoner mot Israel – og bare seks resolusjoner mot resten av verden kombinert.
– Av alle verdens mange okkupasjonsmakter er det bare Israel som får dette stempelet i FN.
– Verden, og NRK i særdeleshet, er opphengt i israelske bosetninger, men bryr seg ikke det minste om at nordmenn strømmer inn for å bo i bosetninger på andre steder.
– Sterke krefter i Europa vil innføre egen merking av varer fra bosetningene, det vil også Arbeiderpartiet i Norge, men store multinasjonale selskaper, inkludert selskaper med norske eiere, opererer i andre bosetningsområder i verden uten noen slags problemer.
– Det har vært en rekke andre absurde eksempler fra FN så sent som i 2017 – vi lister ti i en egen artikkel.
Det er de politiske maktforholdene i verden som er forklaringen på denne urettferdigheten. At Israel ikke straffes mer på grunn av dobbeltstandard enn det de gjør, er fordi ulike land har genuin egeninteresse av å ha et godt forhold til Jerusalem eller fordi noen land gjennomskuer det korrupte anti-israelske spillet i FN.
Feil om verdens samvittighet
Gro Holm sier videre:
«Dessuten fortsetter holocaust å spille en rolle. Palestinerne fortsetter å betale en pris for holocaust, på vegne av verdens dårlige samvittighet. Det er ikke vanskelig å forstå at Israel ønsket en egen stat, men det skjedde i stor grad på bekostning av palestinerne.»
Ble Israel virkelig opprettet på grunn av dårlig samvittighet etter Holocaust? MIFF svarer grundig på dette i en artikkel fra 2013, her gjengir vi noen hovedpunkter:
- Europeerne bør først og fremst ha dårlig samvittighet for at Israel ikke ble opprettet tidligere – før andre verdenskrig.
- Europa viste ingen vilje til å gi jødiske flyktninger utsikter til et verdig liv i Europa etter krigen. Arbeiderbladet, som på det tidspunkt fortsatt var skeptisk til en jødisk statsdannelse i Palestina, innrømmet i en lederartikkel i slutten av september 1946 at man ikke lenger hadde lov til å avvise en jødisk stat «dersom en samtidig nekter å åpne dørene til andre land for de hjemløse jødene i flyktningebyene og ruinbyene i Europa».
- Europa opprettet ikke Israel, det gjorde jødene selv. De europeiske stater bør ha dårlig samvittighet fordi de ikke ga mer håndfast støtte til en jødisk statsdannelse før og etter mai 1948. Ja, de fleste stemte for deling i FNs generalforsamling, men ingen vestlige land var villig til å selge våpen til jødene – selv om de visste at lokale arabere og arabiske naboland truet med utryddelseskrig.
- Israels rett bygger ikke på dårlig samvittighet
Holm burde vite hvem som betalte prisen for Holocaust – seks millioner europeiske jøder mistet alt, inkludert sine liv. Tre millioner europeiske jøder til mistet enorme materielle verdier, men overlevde.
Når det gjelder felt som utdanning, helse, inntekt, kvinnefrigjøring og demokrati har opprettelsen av Israel tvert imot vært en stor fordel for palestinerne, i første rekke for araberne som er statsborgere i Israel, men også palestinerne på Vestbredden og Gaza-stripen.
Palestinerne har sine egne ledere å takke når de ikke for lenge siden har fått sin egen stat.
Hvorfor? Fordi palestinerne avviser at løsningen må være to stater for to folk – en jødisk og en arabisk stat. Fordi palestinerne nekter å oppgi kravet om «rett til å vende tilbake», noe som vil endre «den fundamentale karakteren til Israel». Fordi palestinerne avviser at deres stat må være demilitarisert. Fordi palestinerne avviser at en avtale må være permanent. Kort sagt: Fordi palestinerne avviser fire av de seks prinsippene som John Kerry trakk opp for en løsning. Ja, alle de fire prinsippene som Gro Holm fullstendig ignorerte i sitt referat av talen.
Tror ikke på boikott
Avsnittet om Israel i VG-intervjuet avsluttes slik:
«- Jeg tror ikke på boikott av Israel, men også her sitter USA med nøkkelen. De kunne jo vurdere å redusere den militære bistanden til Israel. Men det kommer ikke til å skje. Israel er en så viktig alliert i et urolig område og den proisraelske lobbyen, inkludert USAs evangeliske kristne, er for sterk.
Blikket er skarpt bak brillene, hun velger sine ord med omhu.
Å snakke om Israel/Palestinakonflikten er som å stikke hånden i det berømte vepsebolet. Det vet Gro Holm mye om.»
Gro Holm kunne fått mange færre «stikk fra vepsebolet» hvis hun i det minste hadde prøvd å formidle et mangesidig bilde. I stedet blir hun så ensidig at hun selv føler behov for å forklare at hun ikke er for boikott av verdens eneste jødiske stat. Det er sørgelig når dette er blitt standarden for objektivitet i NRK.
