Fredag 26. mars hadde Dag og Tid et intervju med professor Hilde Henriksen Waage etter valget i Israel.
Waage serverer en serie feil og demoniserende anklager, og vi tar dem i rekkefølge.
Waage: «Dei fleste som røystar på Likud, held seg for nasen og misliker partiet sterkt. Det finst ikkje reelle og gode alternativ. Dei røystar Likud i mangel på noko anna.»
Påstanden er sprø. Tolv andre partier ble valgt inn i Knesset. Flere av dem har en profil som ligger tett opp mot Likud i en rekke spørsmål, både til høyre og venstre. Alternativene er mange, og mange flere enn i de fleste europeiske demokratier, inkludert Norge. Det er også gode muligheter til å stemme på flere partier som er i opposisjon til Likud. I forhold til forrige valg, tapte Likud opp mot 300.000 stemmer, selv om valgdeltakelsen var lavere. Ingen som misliker Likud trenger å stemme på Likud.
Waage: «[Israels statsminister Benjamin Netanyahu] er heilt utan skruplar. Slik sett har han korkje integritet eller ryggrad. Alt skal fremja det einaste målet, som er å halda seg ved makta. Alle andre ristar på hovudet over at dette er mogleg, men det er det.»
Det professoren sier her, er ikke verre enn israelere sier i anti-Netanyahu demonstrasjoner. Waage ser imidlertid ikke ut til å skjønne hvordan hun med dette bekrefter Israels demokrati og ytringsfrihet. Det er ikke alle land en utenlandsk professor ville vært velkommen tilbake igjen og igjen til forskning og arkivsøk dersom tilsvarende kritikk hadde blitt ytret mot landets leder. Waage sier selv at hun er «ofte i Israel».
Waage: «Men det vi ser, er eit israelsk samfunn som har gått mange steg til høgre i den forstand at stadig flere ynskjer eit rasistisk jødisk overherredøme.»
Tull. De israelske jødene ønsker ikke et overherredømme, de ønsker å beholde verdens eneste jødiske stat. De kan ikke godta palestinske krav som vil gjøre Israel til arabisk stat nummer 23 og muslimsk stat nummer 58. Israel er i et dilemma når det gjelder kontrollen av Vestbredden, men Waages framstilling blir demoniserende. Palestinske selvstyremyndigheter definerer seg selv som arabisk og muslimsk, erklærer sharia som grunnlag for lovgivningen, har dødsstraff for salg av eiendom til jøder, belønner stolte barnemordere med månedslønner mange ganger høyere enn vanlige offentlige ansatte og lærer skolebarna sine opp til jihad. Kan vi regne med at Waage sier noe om dette i forbindelse med de planlagte palestinske valgene til sommeren? Vi holder ikke pusten.
Dag og Tids siste spørsmål til Waage om valget i Israel: Er demokratiet i fare?
MIFF gjengir Waages svar i sin helhet: «Eg er glad eg er historikar og ikkje spåkone. Det er særs vanskeleg å svara på det spørsmålet. Men det er ingen tvil om at dei fleste jødane definerer demokrati som det passer dei. Israel er ikkje og kjem ikkje til å verta eit demokrati i den forstand at éin person er éi røyst. Røysteretten er det største problemet for dei som vil annektera Vestbreidda. Då sluttar israel heilt å vera ein demokratisk stat. For gjev dei palestinarane røysterett, sluttar Israel å vera eit sionistisk prosjekt for jødar. Vi er på full fart i den retninga. Det er brei semje om å utdefinera alle dei som bur i Aust-Jerusalem og på Vestbreidda. Men eg trur ikkje at Israel i nær framtid vil slutta å oppføra seg som eit demokratisk samfunn gjennom val. Det vi derimot kjem til å få, er stadig meir høgreekstreme leiarar.»
Det skaper nok litt rot i professorens tankespinn, men Israel ble i februar kåret blant de 27 beste demokratier i verden. På Economists ranking kom Israel på delt 27. plass sammen med Estland, like bak Frankrike, USA og Portugal, og foran Italia og Malta.
Å hevde at «de fleste jødene definerer demokrati som det passer dem» ligner veldig mye på en klassisk, kollektiv anklage mot jødene.
I dag er – og siden 1948 har Israel vært – et demokrati der én person har én stemme. Professoren bør vite at palestinerne på Vestbredden og Gaza-stripen har stemmerett ved palestinske valg. Det er ikke den politiske konsensus i Israel som har utdefinert palestinerne i Øst-Jerusalem og på Vestbredden, de har utdefinert seg selv. Palestinerne i Øst-Jerusalem har hatt stående tilbud om å bli israelske statsborgere i flere tiår, men bare et lite fåtall har benyttet muligheten.
Professoren bør også vite at knapt noen Knesset-representanter ønsker en full annektering av Vestbredden, nettopp for å kunne bevare Israel som et jødisk demokrati hvor den arabiske minoriteten har alle borgerrettigheter, inkludert å stemme.
I 2017 ble det foretatt en meningsmåling om hvordan arabere og jøder i Israel ser på hverandre.
- 67 prosent av araberne mener staten Israel ikke har rett til å definere seg som det nasjonale hjemlandet til det jødiske folk. [Blant palestinerne på Vestbredden og Gaza er nok dette tallet enda høyere, og i hvert fall avviser alle de store palestinske partiene en jødisk stat.]
- 58 prosent av jødene mener at de som ikke vil støtte Israel som et nasjonalt hjemland for det jødiske folket, bør miste stemmerettigheter.
- 67 prosent av jødene mener Israel opptrer demokratisk mot sine arabiske innbyggere. 45 prosent av araberne mener det samme.
- 52 prosent av jødene mener det ville være bedre om jøder og arabere bodde adskilt, slik at jødene kan sikre sin jødiske identitet.
I løpet av de siste tre generasjoner er jødene blitt presset ut av den arabiske verden. Israel er det eneste lille området hvor det jødiske folket har nasjonal selvråderett. Israels problem er ikke politikere og partier som norske professorer ikke liker, men at de er omgitt av naboer som vil nekte dem denne grunnleggende rettigheten.
Hilde Henriksen Waage og Israel
Hilde Henriksen Waage (født 1959) er en norsk forsker og historiker med Midtøsten som spesialfelt. Hun har siden 2007 vært ansatt som professor ved Universitetet i Oslo.
Hver gang NRK bruker professor Hilde Henriksen Waage kan du være sikker på at det blir ensidig.
Allerede i 2009, da MIFF gikk gjennom Waages doktorgradsavhandling, konkluderte vi:
«Den ”forskningsbaserte” kunnskapen som akademikere av Hilde Henriksen Waages type står for, består i meget grundig forskning i det stoffet som kan brukes mot Israel på den ene siden, og av at man ganske enkelt overser det stoffet som taler til Israels fordel på den andre.»
I 2012 hevdet Waage at Israel hadde «teppebombet Gaza» i 2009. Da MIFF ba om eksempel på tid og sted hevdet hun å være feilsitert, men anklagen ligger fortsatt ute i Nettavisens artikkel. Ikke så viktig å rette opp falske anklager som retter seg mot Israel, og det svekker ikke professorens sjanse til klippekort hos NRK.
I 2013 hevdet Waage at Israel «trappet opp byggingen av jødiske bosetninger kraftig» fra mars 2009. Alle data – også fra den bosetningskritiske organisasjonen Peace Now – beviser at hun tok feil.
Waage kan vingle. I februar 2013 erklærte professoren tostatsløsningen i Midtøsten død. To måneder senere var hun forbitret på KrF som ikke nevnte tostatsløsningen!
Men Waage vingler aldri i sin demonisering av Israel. I september 2015 hevdet hun at «det skytes og drepes hver dag» av israelsk politi. MIFF viste at det var fullstendig feil. Waage kritiserer israelske soldater og politifolk for å skyte for å drepe når de er truet, men vi har aldri sett henne rette tilsvarende kritikk mot lignende tilfeller i Norge.
I 2016 hevdet Waage at «Israel har en systematisk plan for å legge landet under seg. Palestinerne har tapt hele kampen om landet.» MIFFs daværende journalist Tor-Bjørn Nordgaard gjennomhullet påstanden.
Waage fortsatte med fake news i desember 2017 og juni 2018.
Høsten 2018 publiserte Norsk Utenrikspolitisk Institutt en ekstremt ensidig tåke skrevet av Waage. Artikkelen var illustrert med løgnkart som den venstreorienterte amerikanske tv-stasjonen MSNBC har beklaget bruken av. NUPI tok MIFFs såpass på alvor at kartene ble flyttet helt til slutt og en lenke til MIFFs faktasjekk ble lagt inn i Waages artikkel. I 2019 serverte Waage grov fake news om Gaza i VG.
