I over 1400 år er det jødiske folket blitt undertrykt og forfulgt av arabiske og muslimske grupper i Midtøsten. Helt fra jødene begynte å gjenoppbygge en stat i sitt historiske og religiøse kjerneland, ble de møtt med avvisning, hatkampanjer, vold og terror.

Etter at arabiske land ble selvstendige fra europeiske kolonimakter, kom forfølgelsen av jødene tilbake med full styrke. Jødene som var en minoritet på omlag 2 prosent spredt omkring i Nord-Afrika og Midtøsten for hundre år siden, har etablert en stat på mindre enn 0,2 prosent av landområdet.

Selv om jødenes fiender har drevet dem ut av 99,8 prosent av området, fortsetter de krigen mot jødene i Israel. 7. oktober-massakren var en del av denne krigen. Det er også palestinske myndigheters hatopplæring og belønningssystem for terror.

Denne krigen må ta slutt!

Dessverre er det sterke krefter i Norge som støtter kampen for å undergrave verdens eneste jødiske statIsrael er i flere tiår blitt  demonisert av NRK, nyhetsbyrået NTB og andre medier. Norske skolebøker og den statsfinansierte elevsiden fn.no er fulle av feil om Israel. Etter 7. oktober 2023 har også regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i spissen, markert seg som noen av de mest anti-israelske politikerne i Europa. 

Denne propagandakrigen må ta slutt nå!

Hvis du er enig, bli medlem av MIFF nå!

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

 

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

 

Dersom du allerede er medlem av MIFF

En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han for eksempel Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning og artikler relatert spesielt til Gaza

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1200 israelere ble drept (kart, bilder og videoer), 251 kidnappet og over 4.800 skadet. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.
 
8. oktober 2023 gikk også Hizbollah inn i krigen. De truet Israel med 150.000 raketter fra Sør-Libanon. Hizbollah er en shia-muslimsk terrororganisasjon som opererer i Libanon på vegne av Iran. Hizbollah står på terrorlistene til USAEUCanada og Australia, og er forbudt i Tyskland.
 

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Palestinske selvstyremyndigheter (PA) belønnet de etterlatte til de drepte terroristene med 20.000 kroner i en første utbetaling, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1200. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Omkring 250 mennesker ble tatt som gisler.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.200 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i kjølvannet av 7. oktober 2023 er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler og temasider nedover på denne siden.

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Her er bare noen smakebiter på MIFF-statistikken fra 7. oktober 2023 og fram til 23. september 2024:

  • Vekst fra 11.254 til 14.673 medlemmer i Norge
  • Over tusen nye medlemmer i Danmark og Sverige
  • 53,5 millioner annonsevisninger i Google
  • 4,4 millioner sidevisninger på miff.no
  • Rekkevidde til 2 millioner Facebook-kontoer
  • 6000 nye følgere på Facebook-siden
  • 3800 nye abonnenter på YouTube
  • 2300 nye følgere på TikTok
  • 1800 nye følgere på X
  • 1200 nye følgere på Instagram
  • 2,3 millioner videovisninger på Facebook
  • 1,5 millioner videovisninger på YouTube
  • 1 million videovisninger på TikTok

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

MIFF-seier i Diskrimineringsnemnda: Å utestenge israelske artister var brudd på forbudet mot diskriminering

Festivalen Feminine Tripper ble avholdt i Oslo 19.-25. mars 2018. (Plakat fra Facebook-siden)
Festivalen Feminine Tripper ble avholdt i Oslo 19.-25. mars 2018. (Plakat fra Facebook-siden)
MIFF klaget Feminine Tripper inn for Diskrimineringsnemnda. Festivalen brøt forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet, konkluderer nemnda.

«Vi kan ikke invitere israelske deltakere med en god samvittighet,» skrev arrangørene for festivalen Feminine Tripper i et brev til israelske artister 7. mars 2018.

«Det pågår en festival i Oslo som etter alle solemerker bryter den norske diskrimineringslovenPolitiet bør starte sin etterforskning,» skrev MIFF da vi omtalte saken første gang 21. mars 2018. MIFF kunne også melde at festivalen tilsynelatende hadde stengte sin Facebook-side for alle israelere etter at de fikk kritikk for sin boikott.

22. mars 2018 sendte MIFF et varsel om det vi mener var et lovbrudd til Likestillings- og diskrimineringsombudet, Diskrimineringsnemnda og Oslo Politikammer. MIFF fikk raskt svar fra Likestillings- og diskrimineringsombudet som bekreftet at «diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse er forbudt».

Først 3. desember 2019 kom saken opp i Diskrimineringsnemnda. Da hadde de tidligere sendt brev til festivalarrangørene med krav om svar på MIFFs påstander. Feminine Tripper responderte 23. juni. Du kan lese hele deres brev her. MIFFs advokat Jan Benjamin Rødner kommenterte festivalens tilsvar i et brev til Diskrimineringsnemnda 11. juli. Vi gjengir her brevet i sin helhetBilagene som det henvises til er tilgjengelig her.

13. januar 2020 ble MIFF orientert om Diskrimineringsnemndas vedtak: «Feminine Tripper ved Kristiane Nerdrum Bøgwald og Margrete Slettebø har brutt forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet,» var konklusjonen. Vedtaket ble fattet 2 mot 1.

– Dette er en seier for MIFF. Det er slått fast at israelere ikke kan utestenges på bakgrunn av etnisitet, sier Rødner.

– Likevel er det beklagelig at vurderingen er skjemmet av merkelig argumentasjon og at det var dissens. Jeg føler at når man står opp for Israel settes det ekstra strenge krav som man ikke ville funnet på dersom det hadde gjeldt andre. Og at fantasien når det gjelder argumentasjonen, hva man vil løfte frem og hva man vil undertrykke, blir temmelig stor, legger han til.

Under gjengir MIFF hele Diskrimineringsnemndas vurdering med kommentarer fra Rødner i rammetekst.

Ivar Danielsen (lagdommer), Gislaug Øygarden (kommuneadvokat) og Thorkil H. Aschehoug (advokat i NHO) var nemndmedlemmene som vurderte MIFFs klage.

Nemndas vurdering

Nemnda skal ta stilling til om innklagede, Feminine Tripper, har brutt forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet etter likestillings- og diskrimineringsloven § 6, og om innklagede har brutt trakasseringsforbudet i lovens § 13. Diskrimineringsspørsmålet knytter seg til to hendelser. Den ene hendelsen gjelder nektelse av 10 israelske kunstnere til festivalen Feminine Tripper i Oslo, mars 2018, og den andre gjelder påstand om at israelske brukere med israelsk IP-adresse har blitt utstengt fra Feminine Tripper sin Facebook-side.

Det er fra innklagede reist spørsmål om klager har rettslig klageinteresse. Nemnda tar i det følgende først stilling til spørsmålet om rettslig klageinteresse, og går deretter, hvis nemnda kommer til at organisasjonen Med Israel for fred har rettslige klageinteresse, over til å vurdere spørsmålene om Feminine Tripper har brutt diskriminerings- og trakasseringsforbudet i likestillings- og diskrimineringsloven § 6 og § 13.

Rettslig klageinteresse

Diskrimineringsombudsloven § 8 regulerer hvem som kan bringe en sak inn for Diskrimineringsnemnda og lyder,

«(…) En part, ombudet eller andre med rettslig klageinteresse kan bringe en sak inn for nemnda».

Vilkåret «rettslig klageinteresse» skal forstås som begrepet «rettslig interesse» i tidligere tvistemålsloven. Etter någjeldende lov, tvisteloven § 1-3, annet ledd første punktum, avgjøres spørsmålet om det foreligger et «reelt behov», som et vilkår for søksmålsrett, ut fra «en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytting til det», jf. annet punktum. Foreninger og stiftelser kan reise søksmål i «eget navn» om «forhold som ligger innenfor organisasjonens formål og naturlige virkeområde» når vilkårene etter tvisteloven § 1-3 er oppfylt, jf. tvisteloven § 1-4 første ledd.

Nemnda finner det klart at organisasjonen Med Israel for fred har rettslig klageinteresse i saken, sett hen til det formål organisasjonen er ment å skulle ivareta.

Diskrimineringsspørsmålet

Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 forbyr diskriminering på grunn av etnisitet. Med diskriminering forstås blant annet direkte forskjellsbehandling. Direkte forskjellsbehandling betyr at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville ha blitt i en tilsvarende situasjon, på grunn av forhold som nevnt i § 6, første ledd, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 7.

Diskriminering anses å ha skjedd hvis det foreligger «omstendigheter som gir grunn til å tro» at diskriminering har funnet sted, og den ansvarlige ikke «sannsynliggjør» at diskriminering likevel ikke har skjedd, jf. lovens § 37. En forskjellsbehandling kan også være lovlig, hvis vilkårene i lovens § 9 er oppfylt, jf. videre nedenfor.

Ad. spørsmålet om avvisningen av 10 israelske kunstnere til festivalen Feminine Tripper

Nemnda finner at vilkåret «omstendigheter som gir grunn til å tro», relatert til om diskriminering har funnet sted, er oppfylt. Nemnda viser til organisasjonen Med Israel for fred sin redegjørelse, samt til at Feminine Tripper erkjenner forholdet og selv har opplyst at,

«De 10 søknadene fra israelere med bosted i Israel ble avvist».

Nemnda finner videre at det foreligger årsakssammenheng mellom nektelsen av deltakelse på festivalen Feminine Tripper og de 10 israelske kunstnernes etnisitet.

Nemnda finner imidlertid ikke holdepunkter for å konstatere at Feminine Tripper har sannsynliggjort at diskriminering likevel ikke har funnet sted, etter likestillings- og diskrimineringsloven § 37. Spørsmålet som nemnda i det følgende må ta stilling til, er om forskjellsbehandlingen likevel er lovlig i medhold av likestillings- og diskrimineringsloven § 9, slik innklagde har anført. Bestemmelsen lyder,

«En forskjellsbehandling er ikke i strid med lovens § 6 når den

a) har et saklig formål

b) er nødvendig for å oppnå formålet og

c) ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles»

Nemnda har delt seg i et flertall og et mindretall hva gjelder spørsmålet om forskjellsbehandlingen av de 10 israelske kunstnerne som ble nektet deltakelse til festivalen er lovlig etter likestillings- og diskrimineringsloven § 9.

Flertallet, bestående av Gislaug Øygarden og Thorkil H. Aschehoug har kommet til at forskjellsbehandlingen ikke er lovlig. Flertallet tar ikke stilling til om boikotten som ble benyttet av Feminine Tripper, i anledning nektelsen av de 10 israelske kunstnerne, faller inn under lovens vilkår om saklig formål. Flertallet finner under enhver omstendighet at forskjellsbehandlingen av de israelske kunstnerne ikke var nødvendig og ikke representerer en forholdsmessig forskjellsbehandling etter loven.

Med vilkåret «nødvendig for å oppnå formålet», forstås etter forarbeidende at det må være et behov for forskjellsbehandlingen. I dette ligger også at tiltaket faktisk må være egnet til å nå formålet. Dersom det foreligger andre ikke-diskrimineringene handlingsalternativer som er egnet til å oppnå formålet, og som ikke er uforholdsmessig ressurskrevende, kan dette tilsi at forskjellsbehandlingen ikke er nødvendig. Flertallet er av den oppfatning at det ikke var nødvendig å nekte samtlige 10 kunstnere som hadde søkt om deltakelse til festivalen til Feminine Tripper, for at Feminine Tripper skulle få ytre sitt politiske standpunkt vedrørende konflikten mellom staten Israel og Palestina.

RØDNERS KOMMENTAR: Det ser ut til at flertallet legger stor vekt på at samtlige israelske kunstnere ble nektet. Implisitt åpnes det for at det hadde vært i orden om Feminine Tripper hadde nøyd seg med å boikotte bare noen. Dette er et kunstig skille. Skal det virkelig være OK å boikotte israelere, bare fordi de er israelere,- man må bare ikke ta for hardt i og ramme alle, men nøye seg med noen for å markere politisk standpunkt?

Videre finner flertallet at forskjellsbehandlingen har vært uforholdsmessig inngripende overfor de avviste israelske kunstnerne. Med vilkåret om at forskjellsbehandlingen ikke er «uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles», siktes det til at det skal det foretas en avveining mellom mål og middel, og konsekvensene for den eller de som rammes av forskjellsbehandlingen. Avveiningen vil påvirkes av hvilket diskrimineringsgrunnlag som er berørt, om det er tale om direkte eller indirekte forskjellsbehandling, hvilke rettigheter som er berørt og hvilket samfunnsområde forskjellsbehandlingen har skjedd på, jf. lovens forarbeider. Flertallet har kommet til at virkemiddelet som ble benyttet, nemlig å avvise samtlige israelske søkere fra Israel, representer et uforholdsmessig inngrep etter loven.

Mindretallet, bestående av nemndleder Ivar Danielsen, har kommet til et annet resultat i saken og mener at forskjellsbehandlingen Feminine Tripper utsatte de 10 israelske kunstnerne for er lovlig.

Mindretallet finner at forskjellsbehandlingen av de 10 israelske kunstnerne hadde et saklig formål. Om et formål er saklig, vil etter lovens forarbeider bero dels på om begrunnelsen er sann og dels på en konkret vurdering av om det er legitimt i det konkrete tilfellet, det vil si om den ivaretar en beskyttelsesverdig interesse.

Mindretallet mener at Feminine Tripper som festival hadde adgang til å ytre seg slik de gjorde, og at de hadde anledning til å gi uttrykk for sitt politiske standpunkt ved å nekte de 10 israelske kunstnerne deltakelse til festivalen i Oslo. I utgangspunktet dreier saken seg om konflikten mellom Israel og Palestina, som engasjerer mennesker verden rundt. For de som engasjerer seg i en slik sak vil adgangen til å ytre seg være viktig. Retten til å ytre seg vil, i et slikt tilfelle, veie tungt. Etter mindretallets oppfatning er boikott et saklig virkemiddel som faller inn under likestillings- og diskrimineringsloven § 9 bokstav a og som også er vernet av vår ytringsfrihet.

Mindretallet finner videre at nektelsen av de israelske kunstnerne til festivalen Feminine Tripper var nødvendig, i det Feminine Tripper hadde ønske, og behov, for å gi uttrykk for sitt politiske standpunkt i konflikten mellom Israel og Palestina.

RØDNERS KOMMENTAR: Dette er å sette saken på hodet. Ifølge invitasjonen til festivalen dreide den seg over hodet ikke om konflikten Israel-Palestina. Tvert imot ble det fremhevet i den engelsksproglige internasjonale invitasjonen at alle var velkomne til å søke uansett nasjonalitet.

Endelig finner mindretallet at forskjellsbehandlingen ikke representerer et uforholdsmessig inngrep overfor de avviste kunstnerne. Mindretallet har i sin vurdering, og i forhold til forholdsmessighetsspørsmålet, sett hen til at den relativt beskjedne størrelsen og betydningen av Feminine Tripper som festival. Mindretallet har også i sin vurdering sett hen til det relativt korte innslaget av kunstnerisk presentasjon det var lagt opp til for deltakerne under festivalen. Slik mindretallet ser det, representerer ikke forskjellsbehandlingen en slik ulempe overfor de avviste israelerne at den er uforholdsmessig inngripende.

RØDNERS KOMMENTAR: Vil dette si at han mener at dersom man har liten innflytelse og betydning,- ja da behøver man ikke følge de samme regler som andre? Det er i så fall ganske oppsiktsvekkende. Og hva mere er: Dette er et argument som ikke har vært fremmet av noen av partene. Dermed har MIFF ikke hatt anledning til å argumentere imot synspunktet. Det er i strid med norsk rettspraksis å basere vedtak på anførsler som ikke har vært fremmet under saksbehandlingen. I dette tilfellet spiller det liten rolle idet dette er mindretallets anførsel. Men det er skremmende for dette blir fremholdt av nemndlederen, som også er lagdommer ved Agder lagmannsrett.

Basert på det resultat flertall har kommet frem til, har Feminine Tripper brutt diskrimineringsforbudet i likestillings- og diskrimineringsloven § 6.

Ad spørsmålet om utestenging fra Feminine Tripper sin Facebook-side

Klager har anført at Feminine Tripper har brutt diskrimineringsforbudet ved å ha stengt ute israelere med israelsk IP-adresse til Feminine Tripper sin Facebook-side. Klager viser i sin klage til opplysninger fra israeleren Eden Wiseman og at organisasjonen Med Israel for fred har mottatt vitneutsagn fra en rekke andre israelere.

For at nemnda skal kunne vurdere om diskriminering har funnet sted ved dette spørsmålet, må det være påvist omstendigheter som gir «grunn til å tro» at diskriminering har funnet sted. En ren påstand om forholdet er ikke tilstrekkelig, jf. lovens forarbeider.

Nemnda finner ikke de omstendigheter som det er redegjort for, tilstrekkelig til å konstatere at det gir grunn til å tro at diskriminering har funnet sted.

Trakasseringsspørsmålet

Av likestillings- og diskrimineringsloven § 13 fremgår det at, «Trakassering på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd (…) er forbudt. Videre fremgår at, «Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer, som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.

Det finnes en nedre grense for hva som er å anse som trakassering og det fremgår av lovens forarbeider at, «Adferden som er plagsom og irriterende, men som ikke er av en viss alvorlighetsgrad, vil ikke anses som trakassering. Enkeltstående tilfeller omfattes».

Videre fremgår det av forarbeidende at «(…) det må foretas en helhetsvurdering med utgangspunkt i den som mener seg utsatt for trakassering sin opplevelse av handlingen mv. Den krenkedes subjektive opplevelse må imidlertid suppleres av en objektiv vurdering av adferdens alvorlighetsgrad».

Nemnda har kommet til at Feminine Tripper ikke har brutt trakasseringsforbudet i likestillings- og diskrimineringsloven § 13, idet nemnda har vektlagt at de israelske kunstnerne fikk opplyst at de ikke fikk delta på festivalen, og begrunnelsen for nektelsen. Vedtaket er avsagt under den dissens som er redegjort for ovenfor. Uttalelsen om trakassering er enstemmig.

RØDNERS KOMMENTAR: Når det gjelder spørsmålet om trakassering er nemnda igjen på ville veier. Der begrunner en samlet nemnd sin avvisning av klagen med at de israelske kunstnerne fikk opplyst at de ikke fikk delta på festivalen, og begrunnelsen for nektelsen. Og dette skal være godt nok til at man slipper unna med at det ikke er trakassering?! At de fikk opplyst at de ikke fikk delta på festivalen er selve trakasseringen,- hvordan dette kan frita, er en gåte. Likeledes begrunnelsen som jo går til kjernen av diskrimineringsforbudet, nemlig at israelerne ble utestengt ene og alene fordi de er israelere som bodde i Israel.

Diskrimineringsnemnda har fattet følgende vedtak: Feminine Tripper ved Kristiane Nerdrum Bøgwald og Margrete Slettebø har brutt forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet.

Diskrimineringsnemnda har gitt følgende uttalelse: Feminine Tripper ved Kristiane Nerdrum Bøgwald og Margrete Slettebø har ikke brutt forbudet mot trakassering på grunn av etnisitet.

Her er hva vi ønsker at du skal gjøre nå

  1. Meld deg på Nordic Israel Congress 9.-11. mai 2024
  2. Bli medlem av MIFF (fra kr. 4 per uke)
  3. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel. Vipps 39881
  4. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  5. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart