Onsdag 26. mai var det digitalt kommunestyremøte i Tromsø. Ifølge den lokale pressen vedtok flertallet – med SV, Ap, Sp, MDG og Rødt – en av de mest ekstreme politiske uttalelsene som noen gang har kommet fra et norsk kommunestyre (se hele teksten under). Senest i denne uken fordømte demokratiske Kongress-medlemmer lignende uttalelser som antisemittiske.
Høyresiden argumenterte imot uttalelsen.
– Jeg har ingen tro på at det noensinne vil bli fred i Midtøsten før Iran og en del andre nasjoner trekker sine interesser ut av området, sa Rolleiv Lind (Høyre), ifølge iTromsø.
Høyres Erlend Svardal Bøe påpekte at uttalelsen var «veldig ensidig».
– Hamas er en terrororganisasjon og det skal man ikke glemme. Målet må være at begge parter stilles til ansvar. Vi støtter ikke en uttalelse som legger skyld på kun én side, sa Bøe.
Jens Ingvald Olsen (Rødt) reagerte på at Hamas ble omtalt som terrororganisasjon.
– Det er en ren bløff fra Frp og Høyre, og de har ingen støtte i den norske regjeringen for det synet, hevdet Olsen.
Svardal Bøe repliserte, som riktig er, at «Hamas står på EUs terrorliste og er definert som en terrororganisasjon».
Både Høyre og FrP-representanter framholdt at kommunestyret i Tromsø ikke skal drive utenrikspolitikk.
– SV bør konsentrere seg om utfordringene i eldreomsorgen i Tromsø og la regjeringen drive norsk utenrikspolitikk, sa Kristoffer Kanestrøm (Frp), ifølge Nordlys.
Venstresiden lot seg ikke overbevise, og vedtok uttalelsen med 26 stemmer. 17 stemte imot.
Her er hele uttalelsen som ble vedtatt (fra avisen Nordlys), med MIFFs kommentarer på grå bakgrunn:
«Mellom 10. og 21. mai i år ble 232 palestinere drept i israelske angrep på Gazastripen. Av disse var 65 barn; 11 av disse med funksjonsnedsettelser. 39 kvinner, hvorav 3 gravide. 30 var eldre personer. 1900 personer ble skadd, inkludert 450 barn og 350 kvinner. 1500 hus på Gazastripen er helt ødelagt, og mer enn 9000 mennesker er blitt hjemløse. Tusenvis er drevet på flukt, uten å ha noen steder å flykte til. Angrepet skjedde i en tid der Gaza var i en særdeles krevende situasjon på grunn av manglende ressurser til å håndtere covidpasienter.
Israel kjempet en forsvarskrig, der de ble utsatt for over 4000 rakettangrep fra islamistiske terrorgrupper på Gaza-stripen. Flere hundre av Hamas-rakettene falt ned i Gaza og forårsaket død og skade på sivile palestinere. Rakettangrepene fra Gaza mot Israel “er terrorangrep som bare har ett mål: Å drepe tilfeldige mennesker og spre frykt,” sa den tyske regjeringstalsmannen Steffen Seibert fredag 14. mai. Les mer på MIFFs temaside om Gaza-krigen 2021.
Hver gang Israel provoserer fram eksplosive situasjoner i Jerusalem, på Vestbredden eller i Gaza, gjør de det i trygg forvissing om at myndighetene i USA, Norge og resten av den vestlige verden vil uttrykke støtte til deres rett til å forsvare seg. At dette forsvaret hovedsakelig utøves ved å bombe sivilbefolkningen i Gaza, ser ikke ut til å rokke ved synet på at Israel uansett mål og midler er den fornærmede part.
Dette er faktisk feil. Israels forsvarsoperasjoner på Gaza-stripen retter seg mot militære mål, og hensikten er å begrense kapasiteten til terrororganisasjonene. Hvis du ikke vil akseptere Israels eller MIFFs påstand om dette, så se hva en palestiner ansatt av en hjelpeorganisasjon sier, se hva en norsk forsker sier, se hva en FN-leder på Gaza-stripen sier.
Selv når man tar Hamas-tallene som venstresiden i Tromsø bruker som utgangspunkt, ser man at Israel ikke har bombet tilfeldig i sivile områder. Hvis dette var tilfellet, ville andelen barn blant de drepte vært på samme nivå som andelen barn i Gazas befolkning generelt – altså over halvparten.
Ingen snakker om palestinernes rett til å forsvare seg mot en mer enn 50 år med okkupasjon og at Gaza i realiteten er et stort åpent fengsel for 2 millioner mennesker fratatt alle former for menneskerettigheter, som helse, utdanning, frihet og fred. FN har slått fast at det er Israels brudd på internasjonale konvensjoner om krig og okkupasjon som er årsaken til at det igjen og igjen blusser opp et opprør i de palestinske områdene.
Dersom palestinerne hadde valgt forhandlinger og kompromiss, kunne de hatt sin egen stat for lenge siden. Gang på gang, helt siden 1930-tallet, har de avvist en egen palestinsk stat.
Det er ikke mangelen på en palestinsk stat som er problemet, det er palestinernes intense motvilje mot en jødisk stat. Hindringen for en løsning med to stater for to folk, er at Fatah og PLO, støttet av en samlet arabisk liga, avviser at Israel skal forbli en jødisk stat. Den arabiske liga gjorde det klinkende klart i sitt møte 25. mars 2014. Vedtaket var enstemmig: «Absolutt og kategorisk avvisning av å anerkjenne Israel som en jødisk stat.» Siden har heldigvis deler av den arabiske verden begynt å innta et bedre standpunkt om Israel. Etter at Emiratene inngikk avtale om diplomatiske forbindelser med Israel høsten 2020, forsøkte palestinerne å få Den arabiske ligaen til å fordømme dette. Det klarte de ikke, og siden har også Bahrain, Marokko og Sudan inngått normaliseringsavtaler med Israel.
Det er den islamistiske og totalitære Hamas-bevegelsen som krenker menneskerettighetene på Gaza-stripen. Kvinner i området blir for eksempel nektet å reise uten en mannlig verge.
Journalist Åshild Eidem beskriver situasjonen for kvinner på Gaza-stripen slik i boken Spillet om Gaza: “Gazas strafferett diskriminerer kvinner på en rekke områder. For eksempel er strafferammen for utroskap to år for kvinner og seks måneder for menn. Menn kan dessuten bare straffes dersom handlingen blir begått utenfor ekteparets hjem, mens kvinner kan straffes uansett hvor handlingen skjer. Et annet eksempel er voldtektssaker: Dersom voldtektsmannen går med på å gifte seg med offeret, slipper han straff. I tillegg er strafferammen for æresdrap i Gaza maksimum to år, betydelig lavere enn for andre drap. I mange tilfeller slipper gjerningsmannen etterforskning. Denne muligheten til redusert straff har drapsmannen utnyttet ved å bruke ære som et dekke for andre motiver.”
Ifølge Eidem er familievold ikke straffbart på Gaza-stripen. Hun siterer statistikk fra Det palestinske statistiske sentralbyrå som viser at nesten 60 prosent av kvinnene i Gaza by ble utsatt for vold av sine ektemenn i 2011. Skilsmisselovene er slik at kvinner som blir mishandlet i praksis må gi opp all økonomisk trygghet for å løse seg fra ekteskapet.
Palestinerne på Gaza-stripen har bedre helsevesen og utdanningstilbud enn de aller fleste utviklingsland, og får bistand fra verdens mest velsmurte hjelpeorganisasjoner.
Vi merker oss at uttalelsen ikke viser til et konkret sitat fra FN. Skulle noen i FN ha sagt eller skrevet noe slikt, betyr det ikke dermed at det blir riktig, like lite som en flertallsuttalelse fra kommunestyret i Tromsø er riktig.
Årsaken til palestinsk vold er blant annet et skolepensum som oppmuntrer til vold, martyrdød og jihad gjennom alle tolv år av grunnskolen. Årsaken til palestinsk vold er det antisemittiske charteret til Hamas. Les mer på MIFFs temaside Israel-Palestina konflikten.
Når statsminister Benjamin Netanyahu sier at krigshandlingene vil pågå så lenge som nødvendig, er det et varsel om at våpenhvilen bare vil vare til neste gang Israel setter inn en offensiv for å realisere sin hovedoppgave – kontroll over Palestina. Israel har over tiår fordrevet palestinere fra sine hjem, revet opp millioner av oliventrær, ødelagt avlinger og infrastruktur, fengslet titusener med oppdiktede anklager og drept mer enn 15 000 palestinere. Israel under Netanyanhu [sic] har vedtatt utstrakte rasistiske lovgivninger og har gått fra å være en de facto rasistisk stat til å bli en apartheidstat definert ved lov.
Israel har ingen ønsker om kontroll over Gaza-stripen. Derfor trakk Israel seg helt ut av området for allerede 16 år siden.
Den palestinske befolkningen i området er tidoblet de siste hundre årene.
Palestinsk eiendom og liv er gått tapt fordi de største palestinske gruppene har valgt krigføring mot Israel i stedet for forhandlinger og kompromiss. Når palestinere er blitt fengslet er det fordi det har vært titusenvis av terrorangrep, voldsepisoder og forsøk på angrep.
Senest i denne uken slo demokratiske Kongress-medlemmer fast at apartheid-anklager mot Israel «er antisemittiske og at de bidrar til et klima som er fiendtlig mot mange jøder».
Nesten alle jøder har flyktet fra det arabiske området (og i stor grad fra resten av det muslimske området også), og nesten ingen kan tenke seg å flytte tilbake ut fra den statusen alle slags minoriteter har der. Israel er det eneste ørlille området jødene har. Da er det meget rimelig, og overhodet ikke rasistisk, at jødene sørger for å få beholde flertallet i Israel. Israel er ikke en apartheid-stat. En slik anklage er demoniserende mot Israel, enten den kommer fra Human Rights Watch eller fra venstresiden i Tromsø.
Apartheid-anklagen mot Israel er ikke noe nytt, men begynte under den kalde krigen da antisionister ble sponset av kommuniststatene. Sammenligninger mellom apartheid i Sør-Afrika og situasjonen i Israel og Vestbredden viser at anklagen er grunnløs.
– Røde Kors kjenner veldig godt til det regimet som styrte Sør-Afrika under apartheidperioden, og vi svarer til alle dem som anklager Israel for det samme: Nei, det er ikke noe apartheid i Israel. Det er ikke noe regime som tror på en overlegen rase eller som nekter grunnleggende menneskerettigheter til én spesiell gruppe mennesker på grunn av deres påståtte underlegenhet. Det er en blodig nasjonal konflikt, hvor det mest fremtredende og tragiske er en årelang okkupasjon. Men det er ikke noe apartheid, sa sveitsiske Jacques De Maio, som leder Den internasjonale Røde Kors-komiteen i Israel og i de palestinske selvstyremyndighetene, i 2017.
Tromsø har vært vennskapsby med Gaza i 20 år. Tvibit har i mange år drevet kulturutveksling med ungdommer i Gaza og kommunen har jevnlig kontakt med Proteseverkstedet. Varige vennskapsbånd er knyttet. Det bor også mange palestinere i Tromsø som daglig ringer for å høre om deres familiemedlemmer fortsatt er i live. De forteller om familier som samlet seg på ett soverom om natta, for ingen ville være den ene som overlever om huset ble truffet av en bombe. Eller de utvekslet barn med andre familier om natta, slik at i alle fall noen skulle ha en sjanse til å overleve. De forteller om barn som spør om det er best å dø om natta eller om dagen. Kontrasten til hvordan barn i Gazas vennskapsby Tromsø har det, kan ikke bli større.
Våpenhvilen stopper de umiddelbare krigshandlingene, men løser ikke problemet. Dessverre virker det internasjonale samfunnet mindre villig enn noen gang tidligere til å prøve å finne en rettferdig løsning i Palestina. Det vil kreve politiske sanksjoner mot Israel og krav om å innlede reelle fredsforhandlinger med mål om at Israel avvikler annekteringspolitikken, opphever okkupasjonen og respekterer menneskerettighetene. Norge må bruke sin innflytelse i sikkerhetsrådet i FN til å arbeide for en varig løsning som gir palestinerne den friheten og de rettighetene de har krav på.»
De siste syv årene har palestinske myndigheter nektet å forhandle med Israel. De motarbeider all normalisering og fordømmer arabiske land som inngår fred med Israel. PA avviser at Israel kan forbli en jødisk stat. Hamas snakker åpent om Israels utslettelse.
Første skritt mot løsning, er at palestinerne er villige til å gå i direkte forhandlinger med Israel. Palestinsk side må også akseptere at Israel er kommet for å forbli som en jødisk stat.
Så lenge denne aksepten ikke er på plass, blir det vanskelig å finne løsninger på andre uavklarte spørsmål.
Israel ble opprettet for å være et hjem og en nødhavn for det jødiske folk, og økende antisemittisme flere steder i verden, ikke minst i det palestinske samfunnet, viser hvor nødvendig det er at Israel blir bevart.
Se denne videoen
