– Vi oppfordrer til å styrke og øke intifadaen. Det er den eneste veien som vil føre til frigjøring, sa Hamas-leder Ismail Haniyeh i en tale i en moské i Gaza fredag.
– Gaza vil fylle sin rolle i Jerusalem-intifadaen, og er mer enn klar for konfrontasjon, fortsatte han, ifølge Times of Israel.
En stund etterpå gjorde mer enn 200 demonstranter i Gaza opptøyer like ved grensen mot den israelske kibbutzen Nahal Oz, ifølge nyhetsbyrået AFP og Times of Israel. Palestinerne kastet steiner og rullet brennende bildekk mot israelske styrker på den andre siden av gjerdet, og beveget seg bortover mot grensen til Israel. Israelske soldater skjøt mot opprørerne, som befant seg på omtrent 50 meters avstand. Ifølge helsepersonell i Gaza skal seks palestinere være drept og 19 skadet.
Fredag kveld like etter midnatt ble det avfyrt en rakett mot Israel fra Gaza. Den eksploderte på et åpent område i Eshkol-regionen, og forårsaket ikke skader. Rakettalarmen gikk i tre israelske lokalsamfunn.
– Ikke intifada ennå
Men er det slik som Hamas-lederen i Gaza sier, at den tredje intifadaen nå er i gang? Og hvordan kan man ellers forstå den pågående bølgen av terror og opptøyer? Jerusalem Post har intervjuet tre kilder med god kjennskap til israelsk-arabiske forhold og spurt hvordan de vil karakterisere situasjonen.
Nohad Ali, som er sosiolog ved universitetet i Haifa og ekspert på israelsk-arabiske forhold, sier at han ikke ser på den pågående voldsbølgen som begynnelsen på den tredje intifadaen.
– Oppblomstringen av en voldelig intifada kommer utvilsomt, men det kommer til å ta en del tid. På det nåværende tidspunkt er det ingen parter som ønsker det, sier han.
Ali påpeker at det er tre ulike kategorier deltakere i den pågående voldsbølgen: Palestinere i selvstyreområdene på Vestbredden, arabiske israelere og palestinere i Jerusalem.
På Vestbredden mener han det er grunn til å anta at de palestinske sikkerhetsstyrkene vil holde nede opptøyene, siden Mahmoud Abbas til tross for synkende oppslutning fortsatt har kontrollen. Abbas går inn for å fortsette sikkerhetssamarbeidet med Israel.
Når det gjelder de israelske araberne, mener Ali at de er ”frustrerte over regjeringens politikk overfor dem, men de har mye å tape”. De vil være redde for reaksjonene i samfunnet dersom de driver demonstrasjonene for langt nå.
Gruppen han mener det er mest grunn til bekymring over, er palestinerne i Jerusalem. De er ”veldig frustrerte, ser ikke noe lys i enden av tunnelen og mangler lederskap”, sier han.
– Ytterliggående elementer
Nidal Othman, som er direktør for Coalition against Racism, en paraplyorganisasjon for minoritetsorganisasjoner i Israel, sier han ser på den nåværende situasjonen som et resultat av at både det israelske og det palestinske lederskapet har feilet i fredsprosessen. Men selv om landet er inne i en bølge av vold, er det ingen tredje intifada, mener han. Nå er det snakk om ytterliggående elementer på begge sider som ønsker å tilspisse konflikten, mener han. Han frykter at det som skjer, vil skape mer rasisme og hat, slik at det kan bli vanskelig å gå tilbake til normaltilstandene etterpå, siden folk er blitt drept på begge sider.
– Bekymring i Nasaret
Marwa Atamna, en arabisk journalist i Nasaret sier det er en økende bekymring blant innbyggerne i byen hennes for at ”vi er på vei inn i en ny intifada”. Det har vært noen demonstrasjoner i liten skala i byen, men folk flest ønsker ikke å se en eskalering av konflikten. Hun sier mange er forvirret over hva som egentlig foregår og hva som er i ferd med å skje. Folk er opptatt av å forstå hva som rører seg på Tempelhøyden i Jerusalem og i al-Aqsa moskeen, sier Atamna. Ryktene om at Israel er i ferd med å forandre status quo på Tempelhøyden er en vesentlig årsak til bølgen av terror og opptøyer. Ifølge Netanyahu er det falske rykter som har sitt opphav i Den islamske bevegelsen.
– Noe har forandret seg
Times of Israels journalist Avi Issacharoff har også skrevet en analyse om muligheten for en ny intifada. Han konstaterer at vi ser en bemerkelsesverdig økning i solo-angrep fra terrorister, at de palestinske sikkerhetsstyrkene nøler med å ta kontroll over opptøyene på Vestbredden, at det israelske forsvaret blir stadig tyngre involvert i konfrontasjonene og at det er et økende antall palestinere som involverer seg i voldshandlingene. Han mener det for øyeblikket er vanskelig å si om dette er opptaktene til en ny intifada eller ikke. Men han skriver: ”Noe har helt klart forandret seg, og ting blir sannsynligvis ikke slik de var. Status quo slik den har vært siden 2007, rotfestet i nært samarbeid mellom israelske og palestinske sikkerhetsstyrker, går mot slutten.”
Noe av det som har forandret seg, er de palestinske styrkenes villighet til å slå ned på vold og opptøyer sammen med Israel, forklarer Issacharoff. Fatahs toppledere med Mahmoud Abbas i spissen sier at sikkerhetssamarbeidet med Israel vedvarer. Men Fatah-representanter på litt lavere nivåer er i mange tilfeller med på å organisere opptøyene. Sikkerhetsstyrkene har ikke lyst til å komme i konfrontasjoner med folk som jobber tett på toppledelsen, eller har sentrale stillinger i Fatahs byråkrati. Derfor nøler de med å være altfor effektive i å lyde Abbas’ jevnlige oppfordringer om å få slutt på volden. Ved å fortsette sikkerhetssamarbeidet, men samtidig i praksis nedtone kampen mot opprørerne, kan Abbas og selvstyremyndighetene unngå å utad ta på seg det direkte ansvaret for den forverrede situasjonen. Samtidig kan Fatah bevare en posisjon i den palestinske ”motstandskampen” – uten å miste enda mer popularitet til rivalen Hamas.
Også under denne nye situasjonen vil det være mulig å bevare en relativ ro en god stund til, mener Issacharoff. Men så lenge den fundamentale uenigheten mellom partene består, vil faren for eskalering fortsette å være til stede. Det at Abbas ikke har villet fordømme noen av terrorangrepene den senere tiden, er en sterk påminner om dette, påpeker han.
– Fatah har en avgjørende rolle
Times of Israels sjefredaktør David Horovitz skriver i en lederartikkel at situasjonens utvikling kan komme til å avgjøres av om Fatahs væpnede avdeling Tanzim vil velge å begynne å ta del i terrorbølgen. Tanzim spilte en sentral rolle under den andre intifadaen, minner han om. Da en væpnet Fatah-gruppe tok på seg ansvaret for terrordrapet på ekteparet Henkin på Vestbredden forrige torsdag, var det ingen i Fatah som hadde det travelt med å dementere dette – til tross for at det senere kom fram at Hamas sto bak ugjerningen, minner Horovitz om.
Horovitz støtter Netanyahu og de israelske myndighetenes oppfatning av at ryktemakeriet om al-Aqsa moskeen og Tempelhøyden fungerer som effektivt oppvigleri til vold, opptøyer og terror. Netanyahu mener Abbas er ansvarlig for å oppvigle til vold ved å hevde at Israel er i ferd med å forandre status quo på Tempelhøyden. Samtidig sier forsvarets etterretning at Abbas arbeider for å forhindre terrorangrep og opptøyer. Begge deler kan godt være riktig samtidig, mener Horovitz.
”Når politiske ledere, åndelige ledere, mainstream media og sosiale medier konstant advarer om at al-Aqsa helligdommen er i fare, slik de har gjort uavbrutt, er vold en uunngåelig konsekvens. Det å forsøke å stoppe dette når religiøs lidenskap kynisk har blitt opptent, og israelske arabere i Jaffa, Lod og Nasaret også har begynt å protestere, det kommer til å bli lettere sagt enn gjort”, skriver Horovitz.
Bakgrunn:
Søndag 13. september begynte en periode med palestinske voldelige opptøyer på Tempelhøyden i Jerusalem, basert på rykter om at Israel vil forandre status quo på stedet som holdes hellig av både jøder og muslimer. Israelske myndigheter har hele tiden tilbakevist disse ryktene. Sammenstøtene som har oppstått når israelske styrker har stanset voldshandlingene, har ført til en eskalering av konfliktnivået i Øst-Jerusalem og på Vestbredden.
Spenningsnivået har eskalert den siste tiden, etter at et jødisk foreldrepar ble skutt langs en vei på Vestbredden torsdag 1. oktober, og to menn ble drept i knivangrep i Jerusalem lørdag 3. oktober. Gamlebyen ble i to dager stengt for palestinske borgere som ikke bor eller jobber innenfor bymuren, men disse restriksjonene ble tirsdag 6. oktober opphevet som lovet.
Her kan du lese om en del av hendelsene som utspant seg i helgen 3.-4. oktober.
Her kan du lese om de politiske reaksjonene på israelsk og palestinsk side søndag 4. oktober.
Her kan du lese hva som skjedde mandag 5. oktober.
Her kan du lese om hendelser tirsdag 6. oktober, da opptøyene først spredte seg til Sentral-Israel.
Les også hvordan Abbas og Netanyahu på hvert sitt vis forholdt seg til utviklingen i terrorbølgen tirsdag 6. oktober.
Her og her kan du lese om terrorangrep og opptøyer onsdag 7. oktober.
Her og her kan du lese om terrorangrep og opptøyer torsdag 8. oktober.
Fredag 9. oktober gikk en ungdom med psykiatriske problemer og kriminelt rulleblad til terrorangrep på arabere i Dimona med kniv. Samme dag knivstakk palestinere en israelsk student, en politimann og en sikkerhetsvakt.
