Ledende palestinske kristne organisert i Kairos Palestine er tidlig ute med sin julehilsen til verden. Du må vente å se noe av innholdet i det 60 siders heftet gjengitt i et menighetsblad eller en Facebook-vegg nær deg før julaften.
Innledning: Jesus kan fjerne muren
Første innlegg er skrevet av Michel Sabbah, tidligere patriark i den romersk-katolsk kirken i Jerusalem. Det var Sabbah som for noen år siden hevdet i bønn innfor Gud at Israels «mur» på Vestbredden «ikke er til forsvar», «men til isolasjon og adskillelse, uvitenhet, diskriminering og drap». Du leste riktig. I erkebiskopens verden er sikkerhetsbarrieren som ble bygget for å stanse flere nye selvmordsterrorister hver uke, et instrument for drap.
Denne gang er Sabbahs julehilsen illustrert med bildet av tre vismenn på kameler som blir stanset på veien inn i Betlehem av en mur. «Det kommer til å bli litt vanskeligere denne gang,» sier de.
Her i Norge laget ungdomspartiet AUF et lignende julekort i 2013. Den gang kommenterte MIFF illustrasjonen slik:
«AUF ser ikke ut til å bry seg det minste om at denne barrieren har reddet livet til utallige vise menn og gravide jødiske kvinner. Etter at barrieren ble påbegynt, ble antallet israelere drept i terrorangrep halvert år for år. Israelske myndigheter valgte å bygge mur i områder hvor jødiske bydeler var utsatt for beskytning, og i tettbebygde områder hvor man ønsket å beslaglegge minst mulig landområder. Ellers består barrierens trasé, over 90 prosent, av sikkerhetsgjerde med grøfter og veier.
Når AUF kobler sin politiske kamp mot muren til en kristen julehøytid, føyer de seg (forhåpentligvis uvitende!) inn i en århundrelang kristen tradisjon med intensiverte angrep mot jøder og jødiske interesser i forbindelse med kristne høytider.
Situasjonen som bildet hevder å beskrive, er i tillegg fullstendig usann.»
Det er ikke ved innreise til Betlehem folk blir kontrollert, men ved utreise. MIFF skrev videre:
«Flere hundretusen jødiske israelere har de siste generasjonene flyktet fra land som de vise menn kan ha kommet fra til Betlehem for to tusen år siden. I løpet av de siste 70 årene er nærmere én million jøder blitt jaget og presset ut av arabiske land.
I 1948 var det 135.000 jøder i Irak. I dag er det 5 (fem!) jøder tilbake.
De siste ti årene har hundretusenvis av kristne rømt fra Irak. De få som er igjen beskytter seg også bak murer og gjerder, slik jødene gjør i Israel.
AUFs politiske kamp mot muren er svært betenkelig i seg selv, når man vet hvilke positive konsekvenser den har hatt for å redusere konfliktnivået. At de skaper løgnbilder og kobler kampen til historier fra Det nye testamentet, og dermed gir kritikken religiøse overtoner, er forkastelig.»
Men Sabbah frykter ikke religiøse overtoner. Han skriver:
«I dag i Betlehem og i hele Palestina og Israel, ser Jesus Kristus på de fattige og undertrykte og gir dem håp. I dag står han foran adskillelsesmuren og tilbyr et bud om kjærlighet og kraft som, alene, kan fjerne murer, gi sikkerhet og trygghet, og lede hjertene til aggressorene til å stanse deres angrep og avslutte okkupasjonen de påtvinger.»
Det er altså kun israelere som er aggressorer i erkebiskopens verden. Han fortsetter:
«Du som tror på julen, stå sammen med Jesus mot okkupasjonen og muren. Tenk på hva du kan gjøre for å fjerne muren og avslutte okkupasjonen, som er undertrykkelsen av det ene folket av det andre, slik at julens glede kan returnere fullt ut til Betlehem og til alle på jorden.»
Av alle murer erkebiskopen vil fjerne, er det den som beskytter jødiske guttebabyer som Jesus. Det er ikke okkupasjonen som står i veien for en fredsløsning. Det er palestinske myndigheters krav om å flytte millioner av palestinere inn i staten Israel, samt deres belønning og heltedyrkelse av terrorister, som gjør en reell fred umulig. MIFF skrev i 2013, og det samme gjelder dessverre fem år senere:
«Så lenge vestlige land ikke legger noe slags press på palestinerne når det gjelder «rett til å vende tilbake» og belønning og glorifisering av menn og kvinner dømt for massedrap på kvinner og barn, ser myndighetene i Ramallah ingen hensikt i å gi de innrømmelser som er nødvendig for å gjøre en ekte fred mulig.»
Første søndag i advent: Nei til forhandlinger, bare «rettigheter» gjelder
Hilsenen for første søndag i advent bekrefter at de kristne lederne i Kairos Palestine støtter palestinske myndigheters i kravet som hindrer fred. «En løsning til den pågående landflyktighet og undertrykkelse av det palestinske folk må bli funnet utelukkende gjennom en rettighetsbasert tilnærming. Slike rettigheter er ikke garantert gjennom politiske forhandlinger, men gjennom full binding til og gjennomføring av folkeretten og rettigheter,» skriver Amjad Alqasis.
De kristne lederne støtter palestinske myndigheter som nekter å forhandle med Israel. Stikk i strid med all folkerett, mener de at palestinerne, som startet krig i 1947/48 og som tapte, skal ha rett til å diktere betingelsene for en fredsavtale basert på påståtte «rettigheter». Men flyktninger har ingen allmenn rett til å vende tilbake, og særlig ikke når det vil føre til at verdens eneste jødiske stat blir erstattet av arabisk stat nummer 23 og muslimsk stat nummer 58.
Alqasis er for øvrig tett knyttet til BADIL, en organisasjon som ifølge egne nettsider har «helt og fullt støttet BDS-kampanjene fra den ble grunnlagt». BADIL «er imot framsatte forslag som veikartet for fred og det arabiske fredsinitiativet». BADIL publiserer antisemittiske tegninger og plakater som tar til orde for utslettelse av Israel. Se eksempler i MIFFs artikkel fra 2016.
At Israel skal bort på lang sikt, legges det ikke skjul på. Før de fortsetter til andre søndag i advent, gjengir Kairos Palestine et sitat på side 15 fra dokumentet Kairos Palestine Document – A moment of Truth. «Vesten søkte å gjøre godt igjen for det jødene hadde lidd i de europeiske land, men de gjorde det på vår bekostning og i vårt land. De prøvde å rette en urett og resultatet ble en ny urett.»
At Israel ble opprettet er en urett, og da sier det seg selv hva en «rettighetsbasert tilnærming» vil føre til.
Hvilken urett jødene lev i arabiske land generelt og i Palestina spesielt nevnes ikke med et ord. Heller ikke at jødene ble drevet ut av den arabiske verden.
Andre søndag i advent: Nei til den jødiske staten og Palestina for palestinerne
Det verste med Israel er landets jødiske karakter, i disse kristenledernes øyne. Derfor er hele teksten for andre søndag i advent viet en kritikk av Israels nye nasjonalstatslov. Israels regjeringspartier står for «ekskluderende høyreorienterte og rasistiske trender», skriver Botros Mansour. Han forklarer ikke hvorfor han kritiserer en jødisk nasjonalstat for å være rasistisk, men ikke palestinske myndigheter som har sagt i årevis at de er arabisk og islamsk. Han forteller aldri sine lesere at en rekke europeiske land har lover som ligner på den nye loven Israel vedtok i sommer.
Mansours artikkel ender med en oppmuntring til aktivt å delta i boikottarbeid av Israel. Hvis du allerede boikotter, blir du oppmuntret til å dele «evangeliet» til venner. Plasseringen av oppmuntringen indikerer at det er den jødiske karakteren til staten Israel boikott-tilhengerne først og fremst ønsker å ramme.
Før det blir tredje søndag i advent slipper også den greskortodokse erkebiskopen Attalah Hanna til orde.
Hanna mener feiring av julen bør innebære «uttrykk av kjærlighet og barmhjertighet mot våre brødre og søstre, spesielt de plagede, undertrykte og fengslede som lider urettferdighet, forfølgelse og tyranni». Det var vel dette hjertelaget som fikk ham til å stille opp på bilde foran et juletre pyntet med bilder av jihadister og terrorister, palestinere med drap på hundrevis av mennesker på samvittigheten. Hanna er også selektiv i hvem han ser på sine brødre og søstre, kristensionister mener han ikke er kristne.
«Vi står i solidaritet med flyktningene, og med ofrene for terror og vold i vår arabiske Orient for de er de små brødrene og søstrene til Jesus. Vi elsker dem og ber alltid for dem,» skriver Hanna. Ofre for terror og vold i Israel nevner han ikke. I stedet for å takke for barrieren som beskytter israelere mot terror og vold, kaller Hanna den en «apartheidmur» og «rasistiske murer».
Det viktigste refrenget blir gjentatt: «Palestinske flyktninger har rett til å kreve å vende tilbake til sitt hjemland. Retten til retur kan ikke bli opphevet ved en ordre og er ikke underlagt noen begrensninger. Vi mener denne retten er i kjernen av det palestinske problem. Når vi snakker om Jerusalem og byens status, eller Palestina og viktigheten av dens uavhengighet, må vi understreke problemet til de palestinske flyktningene og deres umistelige rett til å vende tilbake til sitt hjemland. Palestina tilhører dets sønner og døtre, og enhver palestiner skal få oppleve tilbakevending til deres eget hjemland.»
Du trenger ikke være i tvil om hva dette betyr: Israel skal bort. Jødene har ingen rett til land i området.
Tredje søndag i advent: Håpet for Palestina = håpet for universet
Tredje søndag i advent er det Bashar Fawadleh, en romersk katolsk seminarprest i Jerusalem, som svinger pennen. Hans palestinske nasjonalisme er opphøyd til astronomisk nivå: «Vi kan ikke skille håpet for vår kirke og håpene til universet, menneskeheten og vårt hjemland Palestina.»
Fjerde søndag i advent: Kom og opplev okkupasjon slik som Jesus
Sist ut før jul er Nora Carmi, en «palestinsk aktivist av armensk bakgrunn», som sammenligner romersk okkupasjon med israelsk okkupasjon. «Fordi Jesus hadde opplevd å leve under romersk okkupasjon, kan innfødte palestinske kristne lett relaterte til den Frelseren, spesielt i deres voksende desperasjon på grunn av de økende umenneskelige tiltak påtvunget dem, som ikke bare frarøver dem deres grunnleggende menneskelige, nasjonale og sosiale rettigheter, men tramper på deres verdighet og nekter dem menneskelighet.»
Carmi forteller ikke at palestinerne har høyere forventet levealder enn befolkningen i nabolandene Egypt, Irak og Syria. Kommer den relativt høye palestinske levealderen på tross aveller på grunn av Israels kontroll i områdene? Dr. Wael Ennab (som er rådgiver for FNs konferanse for handel og utvikling) fra An-Najah-universitetet i Nablus opplyser at forventet levealder blant palestinerne på Vestbredden og Gazastripen i 1967 var på kun 48,8 år. Det var dette året Israel erobret disse områdene i en lovlig forsvarskrig kjent som Seksdagerskrigen. I 1975 var forventet levealder økt til 56 år, og tallet økte til nesten 66 år innen 1984. Det vil si en økning på 17–18 år i løpet av de første 17 år under israelsk styre!
Da Israel erobret Vestbredden og Gazastripen var det bare 5 av 700 palestinske landsbyer og byer som hadde innlagt vann. I 2004 var 643 av 708 landsbyer og byer koblet til vann-nettet – noe som dekket 97 prosent av den palestinske befolkningen, skriver Ben-Dror Yemini i boken Løgnindustrien.
Dr. Gabi Baramski, som tidligere var president ved det palestinske Bir Zeit-universitetet, har skrevet: «Før 5. juni 1967 fantes det ingen universiteter på Vestbredden og Gazastripen».
I dag har Vestbredden og Gazastripen 11 universiteter, 13 høyskoler og 19 community college-er [en type lavere høyskole med toårige studieløp, tilsvarende svensk högskoleexamen]. Ifølge en offisiell publikasjon fra PA har Vestbredden og Gazastripen «en befolkning på rundt 4 millioner, og en av de høyeste per capita universitetsutdannede i den arabiske verden». Ifølge professor Joel Beinin, som ikke akkurat er kjent for å være pro-israelsk, og som har signert ethvert antiisraelsk opprop han har støtt på, har palestinerne nå «den høyeste relative andel av universitetsutdannede i den arabiske verden».
Heller ikke noe av dette blir nevnt av Carmi. Hun er tvert imot opptatt av å ikke bli trukket ned av «hat og dehumanisering av våre brødre og søstre».
Til slutt blir leserne oppmuntret til å delta på en «alternativ tur til Palestina og Israel» hvor du får «oppleve mange av realitetene til okkupasjonen som Jesus led». Du får også møte «muslimer, jøder og kristne som arbeider for en rettferdig og varig fred». Hva som er «rettferdig» er klarlagt tidligere i andaktsrekken.
Avslutning: Disiplene til Jesus var palestinere
Etter noen ord av Jamal Khader, er det Rifat Kassis som avslutter julehilsenen fra Betlehem. MIFF skrev følgende om Kassis i 2014:
«Kristenlederen har ikke markert seg som en kritiker av Fatahs avvisning av Israel som jødisk stat eller det naziinspirerte Hamas-charteret. Også hans offentlige stemme brukes til å kritisere og fordømme Israel.
23. juli [2014] skrev han i et offisielt brev: “Det som foregår på Gaza i disse dager er ikke en krig. Det er en massakre av sivile, menn, kvinner og barn. (…) Det som foregår i Gaza er blind ondskap som rammer via en feil visjon av sikkerhet, selvforsvar og fred.”
Hamas er ikke nevnt med et ord. Rakettangrep mot Israel er ikke nevnt med et ord. At det var Hamas som på det tidspunktet hadde avvist og brutt våpenhviler forties. Arrangørene av Kirkeuka får som bestilt: “Nå er det tid for økonomiske og militære sanksjoner.” Selvsagt bare av Israel!
19. juli [2014] delte Kassis et krav fra Kairos Sør-Afrika som ba regjeringen i Johannesburg bryte alle diplomatiske og økonomiske forbindelser med Israel.»
I sin julehilsen 2018 er Kassis nøye med å fortelle at «palestinske kristne» har vært i området «siden begynnelsen av kristenheten når Jesus kalte sine første disipler. Våre forfedre vandret med og ble undervist av Jesus Kristus.»
Alle historiske kilder derimot, vil fortelle at Jesus og hans disipler var jøder.
Til tross for at palestinske selvstyremyndigheter har kontrollert Betlehem-området siden 1995, hevder Kassis at «israelsk okkupasjons politikk med konfiskering av land, bosetningsbygging og apartheid-muren» er ansvarlig for mangel på tilgang til «land, vann, forretning, helsetjenester, utdanning, mobilitet og alle relaterte retter».
«Det er omkring 30 kontrollpunkter og veisperringer rundt Betlehem, som begrenser bevegelsen til byens innbyggere og gjør deres liv elendig og utålelig.» Kassis nevner ikke at slike kontrollposter på Vestbredden har bidratt til å stanse 480 (fire hundre og åtti!) palestinske terrorangrep det siste året.
Kassis mener tiden er i ferd med å renne ut, men hvis presset rettes alene mot Israel kan det bli «fred med rettferdighet». Derfor avslutter han igjen med å oppmuntre til boikott «inntil de oppfyller folkeretten og alle FN-resolusjoner». For Kairos Palestine er dette kodeord for å boikotte til det ikke lenger finnes noen jødisk stat.
De jødiske gjeterne på Betlehems-marken ville vært opprørt over å høre ropene som kommer fra kristenledere i Betlehem i dag. Josef og Maria ville ikke vært trygge i byen.
