Torsdag 24. oktober holdt Espen Barth Eide en lang redegjørelse i Stortinget om «Midtøsten». Ifølge regjeringen.no, var dette en redegjørelse som utenriksministeren selv ba om å få holde. I etterkant av redegjørelsen holdt stortingspartiene korte innlegg hvor de kom med sine kommentarer – og hele det offisielle referatet er publisert av MIFF.
Kommentarer
Her skal vi gjøre faktasjekk og kommentere utvalgte utdrag av Barth Eides tale, men først noen overordnede kommentarer.
Utenriksministeren fremstiller «konflikten mellom Israel og Palestina» som «i bunn en historie om kontroll over landområder». Han underkjenner totalt konfliktens religiøse elementer. Hamas-charteret slår fast allerede i forordet at «Islam vil eliminere Israel. Hamas er en del av Det muslimske brorskap, “den største islamske bevegelsen i moderne tid”. Bevegelsens kjennetegn er at Islam påvirker alle deler av samfunnet. Hamas er en palestinsk bevegelse, som ønsker “å reise Allahs banner over hver tomme [jord] av Palestina” [Hamas inkluderer staten Israel i Palestina]. “Bare under Islams skygge kan folk i alle regioner leve sammen i trygghet og sikkerhet for deres liv, eiendom og rettigheter.” Les mer om konfliktens religiøse elementer.
Utenriksministerens historiefortelling om Oslo-prosessen er ekstremt selektiv og villedende. Han nevner ikke med et ord alle forhandlingsprosessene som var i perioden 1995 til 2020, og later som om Israel ikke flere ganger gikk med på opprettelsen av en palestinsk stat, men at palestinerne like mange ganger sa nei. Han fortier også de systematiske bruddene på Oslo-prosessen fra palestinsk side helt fra første stund. I Odd Karsten Tveits bok fra 2023 beskrives det nøyaktig hvilken strategi Yasser Arafat valgte etter at Oslo-avtalen hadde gitt ham rett til å flytte fra Tunisia til selvstyreområdene: «Arafat mente han skulle lage så mange problemer for Rabin at statsministeren ville gi etter.» Denne setningen forteller alt om hvorfor Oslo-prosessen brøt sammen. Arafat var ikke interessert i forhandlinger og løsninger, men å skape mange problemer.
Utenriksministeren snakker om palestinske flyktninger, men nevner ikke jødiske flyktninger fra arabiske land med et ord.
Utenriksministeren forteller om Gaza-krigen uten å nevne hvordan Hamas, Islamsk Jihad og andre palestinske terrorgrupper systematisk har skjult seg blant sivilbefolkningen, og benyttet sivil infrastruktur til sine militære aktiviteter. I stedet for å fortelle om Israels tiltak for å skille mellom stridende og sivile, bruker Barth Eide åpenbare overdrivelser og rene faktafeil i sin historiefortelling om krigen (se noen eksempler under).
Utenriksministeren retter nesten alle sine fordømmelser mot Israel, og ser ofte ut til å glemme at Hamas startet krigen og har insistert på å fortsette den inntil i dag. Han skisserer ingen alternative metoder på å nedkjempe Hamas enn de som Israel har benyttet. «Demobilisering av ikke-statlige væpnede grupper, som Hamas,» er et av punktene som Barth Eide peker på for veien videre, men det er ingen spor etter realistiske planer for å gjennomføre dette. I stedet bruker utenriksministeren mye energi og tid på å fordømme Israel, som faktisk har gjennomført demobilisering av Hamas i stor stil.
Utenriksministeren forteller om situasjonen på Vestbredden og rollen til palestinske selvstyremyndigheter uten en eneste erkjennelse av terroraktiviteten og den giftige retorikken til PA- og Fatah-ledere. Han nevner ikke PAs jihad- og jødehat i skolebøkene med et ord.
Utenriksministeren omtaler Hizbollahs krigføring mot Israel fra 8. oktober 2023 som «en såkalt ‘støttefront’». Hizbollahs krigføring har i praksis vært støtte til 7. oktober massakren, og det er forstemmende at utenriksministeren kjøper terrorgruppens språkbruk.
Der er underlig at Barth Eide bruker så sterke ord om boliger og infrastruktur som er ødelagt i Gaza, men fortier helt alle de israelske landsbyene og kibbutzene langs nordgrensen som er ødelagt av Hizbollahs bombardement. Som i sin omtale av Gaza fortier han også her hvorfor boliger blir ødelagt – fordi boligene er blitt brukt som våpenlager og militære stillinger av Hizbollah.
Utenriksministeren får seg til å si at «Den israelsk-palestinske konflikten var hovedårsaken til den femten år lange libanesiske borgerkrigen.» Dette er en fryktelig ensidig og snever forståelse av krigen som raste i Libanon fra 1975 til 1990.
Utenriksministeren sa om FN-resolusjon 1701: «Resolusjonen krever at fremmede styrker skal trekke seg ut av landet, militser skal demobiliseres og den libanesiske hæren, bistått av FNs fredsbevarende styrke UNIFIL, skal kontrollere i grenseområdene mot Israel. Resolusjonen er viktig. Nå gjelder det – mer enn noen gang – å sikre etterlevelse av denne resolusjonen.»
Dette har MIFF forsøkt å få Barth Eide til å si i lang tid, men han burde sagt det og krevd det for lenge siden. Nå er det i stedet IDF som må sikre at resolusjonen blir etterlevd.
Nok en gang forsvarer utenriksministeren UNRWA. Det gjorde han samme dag som det ble kjent at en UNRWA-ansatt ledet massakren på israelere i Re’im 7. oktober. FN-organisasjonen UNRWA har i mange år brukt palestinske skolemyndigheters undervisningsmateriell. Det betyr at de har gitt utdanning i jødehat og jihad til en stor del av terroristene som gjennomførte 7. oktober-massakren. Israel sier de har gitt FN «detaljert informasjon» om rundt 100 UNRWA-ansatte som de mener er Hamas-medlemmer. Flere av dem deltok i det massive terrorangrepet. Israel har tidligere sagt at minst 12 prosent av de 13.000 UNRWA-ansatte i Gaza er tilknyttet Hamas og andre terrorgrupper.
– UNRWA er råtten til kjernen og har blitt en systematisk inkubator for hat, hets og terror. Mens Norge har økt finansieringen til UNRWA, har Hamas-ledere beriket seg personlig til å bli milliardærer og investert tungt i tunneler og militære forberedelser til massakren 7. oktober. De hadde ikke klart dette uten UNRWA, skrev MIFF til den norske regjeringen i januar.
Utenriksministeren hevder at det «skader oss» når «den manglende respekten for grunnleggende normer får fortsette». «Det skader Vestens anseelse i verden, og det skader troen på internasjonalt samarbeid.» Dette sier han i kontekst av sin kritikk av Israel, men han ignorerer fullstendig at mange rundt omkring i verden er glad for å se radikale islamistorganisasjoner som Hamas og Hizbollah bli militært vingeklippet. Det som skader Norges anseelse blant dem som ønsker framgang for vestlige verdier, er at utenriksministeren ikke gir Israel en klar støtte i bekjempelse av jihadister.
Mot slutten kommer det litt kritikk av Iran. «Våpenforsendelser til Russland til bruk mot Ukraina; destabiliserende virksomhet i Irans nærområder og fordekt aktivitet i europeiske land. Fredelige demonstrasjoner slås brutalt ned på. Antallet henrettelser er rekordhøyt.» Samtidig er Barth Eide opptatt av å engasjere Iran, og ikke bare bruke pisk mot dem. «Et Iran, som er fullt integrert i regionen, må være målsetningen. Det vil være til fordel for Irans naboer, og for Israel. Også vår egen sikkerhet vil tjene på det.» Ikke med et ord nevner Barth Eide at Iran kjemper for Israels utslettelse, og bruker all sin innflytelse i regionen i den retningen. Ingen signaler kommer om at Iran må skifte regime, før de kan bli integrert i regionen. Til sammenligning blir Israel truet med «ytterligere kritikk og isolasjon for vedvarende okkupasjon og brutal framferd mot palestinere».
Utenriksministeren forteller at norsk bistand til palestinerne vil komme opp i over 1,75 milliarder kroner i 2024. I tillegg kommer 379 millioner kroner til Libanon.
Utenriksministeren gjentok sine mantra om tostatsløsningen, og argumentene for anerkjennelsen av en palestinsk stat i mai 2024. Som MIFF har påpekt tidligere, var dette en gigantisk feil.
«Vår støtte til tostatsløsningen innebærer at vi nå gir den samme støtten til palestinsk statsdannelse og sikkerhet som vi i sin tid ga, og fortsatt gir, til Israel,» sa han. Jeg vil tro at palestinere med kunnskap om saken ikke er særlig imponert over støtten Norge har gitt til Israels sikkerhet, og særlig ikke i perioden når Barth Eide har vært utenriksminister. Etter at Norge solgte tungtvann til Israel på 1950-tallet, er det veldig uklart hva Norge har gjort for Israels sikkerhet.
Barth Eide snakker om en framtid der «Israel endelig blir godt integrert i egen region». Det er en drøm vi og mange israelere deler. Barth Eide tror eneste veien dit går gjennom opprettelse av en palestinsk stat, men han klarer ikke gi oss navnet på en eneste palestinsk leder som godtar at Israel er kommet for å forbli som en jødisk stat. Utenriksministeren ser ikke ut til å ville erkjenne at det er de dominerende palestinske gruppene (både Hamas og Fatah) som står i veien for å realisere den drømmen for Midtøsten som han sier at han bærer på.
Faktasjekk av noen avsnitt
Barth Eide: «Midtøsten har sett kriger og konflikter før. Det unike i det vi nå ser, er skalaen på lidelsene, dimensjonene i bruddene på folkeretten og antallet land og aktører som blir direkte involvert. Og alt dette mot et bakteppe av globale maktforhold i endring.»
Utenriksministeren tar feil. Skalaen på lidelsene i Israels forsvarskrig mot radikale islamister som vil utslette landet er betydelig mindre enn en lang rekke kriger i Midtøstens moderne historie, og også kriger i dette århundre. Folkerettsbruddene til Iran, Hizbollah og Hamas er store, men Midtøsten har sett tilsvarende vold mange ganger tidligere. Er Barth Eide så ivrig på å sverte Israel, at han til og med har glemt de siste to tiårenes lidelser i Syria, Irak og Jemen? Har han glemt Iran-Irak-krigen, eller mange av de andre store krigene på 1900-tallet? Har han sett på dødstall blant kurderne?
Barth Eide: «Vi vil gjøre det vi kan for å bidra til våpenhviler, så snart som mulig, både i Gaza og i Libanon. Krigen og drepingen må ta slutt. Det må slutte nå.»
Utenriksministeren har ikke gjort det han kan for å bidra til våpenhviler. Han har aldri krevd at Hamas umiddelbart overgir seg til israelske styrker, og han snakker bare sjeldent om at gislene må løslates uten betingelser. Før Israel gikk inn med bakkestyrker i Libanon har Barth Eide vært uinteressert i å snakke offentlig om at FN-resolusjon 1701 må oppfylles. Et internasjonalt effektivt press for å få Hizbollah og Libanon til å følge FN-resolusjon 1701 ville forhindret ett år med angrep mot Israel fra Sør-Libanon.
Barth Eide: «Vårt viktigste arbeid i dag er å være med å legge grunnlaget for hva som skal skje «dagen etter», når voldshandlingene er brakt til opphør. For bare å stille klokka tilbake til dagen før den siste runden med terror og vold er ingen vei til varig fred.»
IDF har sørget for at klokka ikke kan stilles tilbake. Hamas sin terrorhær er ødelagt og deres evne til å styre Gaza er borte. Helt fra oktober 2023 forsøkte Barth Eide å stanse dette, og la Hamas overleve til å gjennomføre nye massakrer, da han krevde umiddelbar våpenhvile av Israel før bakkeoperasjonen i Gaza startet.
Barth Eide: «Mer enn noe annet dreier dette seg om å bygge Palestina som stat. En stat som er levedyktig, helhetlig og demokratisk. En stat som sikrer palestinernes soleklare rett til å bestemme over egne liv og egen framtid. En stat som kan leve side om side med Israel, i fred og sikkerhet. Det er min sterke overbevisning at det er her vi finner den viktigste nøkkelen til varig fred og stabilitet i en region som i altfor mange år har vært kjennetegnet av langvarige, uløste spenninger.»
I Midtøstens moderne historie har det vært en lang rekke kriger, og det er fortsatt spenninger og kriger, som ikke har det minste å gjøre med konflikten mellom israelere og palestinere. Det er i beste fall naiv ønsketekning fra utenriksministeren side å tro at en palestinsk stat skal løse mange av de andre underliggende problemene. Og når man først snakker om naivitet: En demokratisk palestinsk stat?
Barth Eide: «Abraham-avtalene fra 2020 søkte å bedre relasjonene mellom arabiske land og Israel. Et håp ble tent om bedre tider. Men for palestinere var det ikke sånn. Nok en gang ble deres rettigheter, ønsker og håp oversett.»
Feil. Før Abraham-avtalene kom på plass i 2020 prøvde Trump-administrasjonen å forhandle frem rettigheter, ønsker og håp for palestinerne. Trump-planen fra januar 2020 hadde som mål å gi palestinerne «all mulighet til å styre seg selv, men ikke evne til å true Israel». Ikke minst ga kartskissen over «den framtidige staten Palestina» en dobling av arealet til palestinerne som bor på Gaza-stripen. Palestinerne sa nei, slik de hadde gjort så mange ganger før.
Barth Eide: «Stadige israelske militæraksjoner på Vestbredden økte oppslutningen om væpnete grupperinger. Dette svekket i sin tur palestinske myndigheters evne til å sørge for velferd og sikkerhet for befolkningen. Palestinske myndigheters manglende evne til å fornye styresettet bidro heller ikke til fremtidshåp hos yngre palestinske generasjoner.»
Barth Eide nevner ikke med et ord all den palestinske terroren på og fra Vestbredden, som gjorde israelske militæraksjoner nødvendige. Han ignorerer tusenvis av store og små terrorangrep, som skjer fra områder kontrollert av palestinske selvstyremyndigheter – som Norge sponser.
Barth Eide: «Regjeringen fordømte terrorangrepet 7. oktober på det aller sterkeste. Dette var terror av verste sort, gjennomført av en terrororganisasjon. Hamas var ansvarlig for terrorangrepet, og bærer en stor del av ansvaret også for brutaliteten som fulgte. For terror mot Israel, for raketter mot Israel, og for fortsatt å holde gislene fanget. Angrepet bekreftet den israelske befolkningens verste frykt, og lærdommen fra den jødiske historien: Uten beskyttelse, kan det aller verste skje.»
Dette er omskrivning av historien. Regjeringen ville ikke i første omgang benevne angrepet 7. oktober som et terrorangrep (utenriksminister Anniken Huitfeldt på Dagsrevyen 7. oktober 2023). Det var kun etter sterkt politisk press at regjeringen fordømte angrepet som terror flere dager etter massakren.
Barth Eide: «Allerede før krigen levde befolkningen i en uholdbar situasjon. Klemt mellom Hamas’ brutale styre og Israels blokade.»
Utenriksministeren må her snakke mot bedre vitende. Israel hadde en våpenblokade av Gaza før krigen, men alle sivile varer ble ellers fritt levert til området. (På egyptisk side var det også offisielt våpenblokade, men her har våpen strømmet inn til Hamas gjennom underjordiske tunneler.)
Barth Eide: «Aldri før har så mange hjelpearbeidere blitt drept i krig på så kort tid. (…) Aldri før har så mange journalister blitt drept på så kort tid.»
Den første påstand har nok Barth Eide ukritisk hentet fra FN. Men hvis man bare bruker litt kritisk sans, forstår man raskt at disse påstandene umulig kan stemme. Det har vært mange kriger hvor hundretusenvis og millioner av mennesker er blitt drept på kortere tid enn det siste året med krig, og dermed har også antallet hjelpearbeidere og journalister drept vært mye større.
Barth Eide: «Palestinske myndigheter, president, som har tatt avstand fra vold for å oppnå politiske mål. Tross ekstreme arbeidsforhold og interne splittelser har de etterlevd, og fortsetter å etterleve, en av sine viktigste forpliktelser i henhold til Oslo-avtalene: Å gjøre sitt for å ivareta sikkerheten i området.»
En norsk anerkjennelse av en palestinsk stat er en støtte til de moderate kreftene blant palestinerne, er refrenget fra både statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Espen Barth Eide. Men de nekter å svare på hvem disse moderate kreftene er.
I sommer har palestinske selvstyremyndigheters viseutenriksminister Omar Awadallah uttalt seg til PAs offisielle TV-stasjon. Her forteller han at den juridiske kampen som PA kjemper i den internasjonale straffedomstolen og i andre sammenhenger handler om å «stramme løkka rundt halsen på dette kolonialistiske systemet [hans falske beskrivelse av Israel, MIFFs anm.] og ødelegge det og gjøre en slutt på det».
Torsdag 25. oktober sendte MIFF følgende spørsmål til utenriksministeren: Synes du det bidrar til å ivareta sikkerheten å sende oppfordringer til jødeutryddelse på PAs offisielle tv-stasjon? Hvordan bidrar det til sikkerheten at PAs sikkerhetsstyrker skryter av sin rolle i terror mot Israel?
Barth Eide: «Det er vanskelig å forstå hvordan denne okkupasjonen skal gagne Israels sikkerhet, både på kort og lang sikt.»
Etter at Israel avsluttet okkupasjonen av Gaza fikk Hamas mulighet til å bygge seg opp til å gjennomføre massakren 7. oktober 2023. Hvis ikke Israel hadde hatt effektiv sikkerhetskontroll på Vestbredden, ville man sett lignende masseterror fra terrororganisasjonene der. Det eneste som kan bane vei for at Israel trekker tilbake militær tilstedeværelse i palestinske landsbyer og byer, er at befolkningen forberedes på fredelig sameksistens med en jødisk stat som nabo. De siste 25 årene har palestinske selvstyremyndigheter lært opp sin befolkning til jihad og jødehat.
