USA, Israel og Saudi-Arabia er i forhandlinger som kan føre til en full normalisering av forholdet mellom den jødiske staten og den mest innflytelsesrike sunni-muslimske staten. – Det vil bety slutten på hundre år med arabisk-israelsk konflikt, skriver den israelske politiske kommentatoren David M. Weinberg.
– Den nye israelsk-saudiske alliansen vil sannsynligvis vise seg å være dyp og slitesterk. Prisen hver side ser villig ut til å betale for alliansen viser at det er mer enn en normaliseringsavtale. Det er to lands høyeste forsvarsprioritet som møtes – ønsket om et felles atomsikkerhetsnett for å møte den iranske atombomben som ingen tror det er mulig å avskrekke på noen annen måte, skriver Haviv Rettig Gur i Times of Israel.
Hva er partene ute etter med en avtale?
- Militær allianse med global stormakt (USA) og regional militærmakt (Israel) for å demme opp mot trusselen fra Iran. Israel er i stand til å gi Iran en atomparaply umiddelbart.
- Tilgang til amerikanske og israelske våpensystemer og annen avansert teknologi. Fremfor alt har Saudi-Arabia krav om å få utvikle atomteknologi, noe som på sikt kan gi dem en egen avskrekkingsevne overfor Iran.
- Saudi-Arabia ser gode forretningsmuligheter med Israel.
- En mulighet for å bli tatt inn i det gode selskap igjen etter at vestlige land, og særlig venstresiden i USA, har hatt et kjølig forhold til Riyadh.
- Bedre livsvilkår for palestinerne, men Riyadh ser ut til å ha oppgitt eller nedtonet kravet om etablering av en egen palestinsk stat.
- Fred og normalisering med den rikeste og mest innflytelsesrike sunni-muslimske staten.
- En viktig alliert i kampen mot Iran.
- Tettere militærallianse og sterkere sikkerhetsgarantier fra Washington, inkludert en forlengelse av militær bistandsavtale og tilgang til viktige våpensystemer (tankfly med lang rekkevidde, store bombefly, avanserte bomber).
- Garantier om at atomteknologi til Saudi-Arabia ikke vil bli en framtidig trussel mot Israel.
- Utenrikspolitisk seier for statsminister Benjamin Netanyahu, som håper en avtale vil lette presset han er utsatt for i innenrikspolitikken.
- Frihet til å gjennomføre forsvarsoperasjoner mot Hizbollah og palestinske terrororganisasjoner.
- Frihet til å fortsette kampen for å bremse Irans atomvåpenprogram.
- Tettere integrering mellom to langvarige alliansepartnere i Midtøsten.
- Saudi-Arabia velger USAs side, framfor Kina.
- Biden-administrasjonen får en utenrikspolitisk seier før neste valg.
- Amerikansk forsvarsindustri får flere oppdrag.
Innholdsfortegnelse
MIFFs siste artikler om Saudi-Arabia
Skal se på hva en avtale med Saudi-Arabia vil bety for Israels sikkerhet
Historisk delegasjon i Saudi-Arabia
– Israel og Saudi-Arabia nærmer seg normalisering for hver dag som går
Får Biden til en avtale mellom Saudi-Arabia og Israel?
Kan tilnærming mellom Saudi-Arabia og Iran være en fordel for Israel?
Tror fortsatt på fred med Saudi-Arabia
Saudi-Arabias initiativ i 2002
I mars 2002 ga Den arabiske liga sin støtte til et saudi-arabisk fredsinitiativ (full tekst) overfor Israel. Da araberne framla fredsforslaget, gjorde de det klart at dette var en pakke som man måtte godta i sin helhet, uendret, eller avvise. Det var altså ikke et utgangspunkt for forhandlinger. Skiftende israelske regjeringer i årene som fulgte ignorere dette tilbudet fordi planen la opp til at millioner av palestinere skulle flytte inn i Israel. «Freden» som ble tilbud den gang var i praksis en «fred» hvor den eneste jødiske staten i verden ville blitt borte.
Felles strategiske interesser
Utover i dette århundret har det blitt stadig klarere at Saudi-Arabia og Israel har sammenfallende strategisk interesse av å bremse eller stanse Irans voksende hegemoni i Midtøsten. Frykten i Riyadh har økt ettersom Iran og deres allierte terrorstyrker har fått stadig mer makt i land som Libanon, Syria, Irak og Jemen. Likevel har tilnærmingen til Israel tatt tid. I 2005 tok Saudi-Arabia avstand fra den iranske presidentens Holocaust-fornektelse, men året etter var Riyadh vertskap for en større konferanse som mobiliserte til boikott av Israel. Saudi-Arabias utenriksminister kom til Annapolis-toppmøtet i 2007, men nektet å håndhilse på israelske ledere.
I 2012 var Israel nær å gjennomføre et forhåndsangrep mot Irans atominstallasjoner. Amerikanerne formidlet den gang til Jerusalem at Saudi-Arabia ikke ville godta at deres luftrom ble benyttet i et angrep.
Noen sentrale artikler fra 2018 til 2022
– Saudi-Arabia ønsker å normalisere forholdet til Israel
Historisk avtale med Saudi-Arabia
– Atomavtalen har gjort forholdet til den arabiske verden mye bedre
Obama skremmer sunni-muslimene nærmere Israel
Da Obama-administrasjonen inngikk atomavtaler med Iran fra 2013, førte dette flere sunni-muslimske land nærmere Israel. Både Egypt, Saudi Arabia og De forente arabiske emiratene ønsket en tøffere politikk fra stormaktene mot Teheran. Nye typer overskrifter dukket opp: «Israel og Saudi-Arabia legger felles planer om et militært angrep mot Irans atomprogram.» Israels statsminister Benjamin Netanyahu sa i november 2013 at den store enigheten mellom Israel og ledende arabiske stater er noe nytt, kanskje det første tilfellet av slik enighet i moderne tid.
I 2014 kom tilnærmingen mellom Saudi-Arabia og Israel også til uttrykk på en ny front. Da Israel tidligere hadde kjempet mot militante palestinere på Gaza-stripen, ble landet presset fra alle kanter i den arabiske verden til å stanse kamphandlingene. Slik var det ikke sommeren 2014. d som Egypt, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Jordan stilte seg «i realiteten på linje med Israel i deres kamp mot Hamas», skrev New York Times.
I 2015 konfronterte Netanyahu Obamas Iran-politikk med en tale i Kongressen. For dette fikk han åpen støtte fra en fremstående saudi-arabisk redaktør. «Den israelske statsministeren treffer spikeren på hodet når han sier at landene i Midtøsten holder på å kollapse, og at terrororganisasjoner som stort sett er støttet fra Iran, fyller vakuumet,» skrev Faisal Abbas. Senere samme år kom de første rapportene om at en saudi-registrert Mercedes var observert i Israel.
De fleste sunnimuslimske arabiske statene ser nå på Israel som en alliert, ikke som en fiende, sa Netanyahu i 2016. Det Israel har til felles med disse landene er trusselbildet fra Iran og Den islamske staten.
– Store arabiske land forandrer nå syn på Israel. De ser ikke lenger på Israel som sin fiende, men som sin allierte, særlig i kampen mot militant islam med dens to hovedutspring. Dette fordrer at det knyttes nye bånd, mange av dem i diskresjon og noen av dem i åpenhet. Der mener jeg også at vi kan og bør forvente og etterspørre en forandring, sa statsministeren.
Saudi-Arabia tar avstand fra Hizbollah
I 2006 ble Hizbollah hyllet som helter i den arabiske verden, etter at den shia-muslimske gruppen hadde ført krig mot Israel. Ti år senere, etter at sunni-muslimene hadde sett Hizbollahs og Irans destruktive rolle i den syriske borgerkrigen og i andre land, valgte Den arabiske liga å erklære Hizbollah som en terrororganisasjon.
I 2016 fikk Israels statsminister nok en gang støtte fra en saudi-arabisk avis. Netanyahu hadde invitert Mahmoud Abbas til Knesset, men PA-presidenten avviste invitasjonen. Abbas burde tatt imot invitasjonen, skrev Saudi Gazette.
Saudi-Arabias kong Salman utnevnte onsdag 21. juni 2017 sin 31 år gamle sønn Mohammed Bin Salman (MBS) til kronprins. MBS hadde allerede vært forsvarsminister og leder for et økonomisk råd.
– Valget av Bin Salman er gode nyheter for Israel og USA, kommenterte Zvi Bar’el, som dekker utviklingen i arabiske land for den venstreorienterte israelske avisen Ha’aretz. Det er først og fremst når det gjelder trusselen fra Iran at Bin Salman deler oppfatning med regjeringen i Jerusalem. Han mener også det er viktig å svekke Russlands rolle i regionen, styrte Bashar Assads regime i Syria og slå tøft ned på terrororganisasjoner.
«I løpet av de siste to årene har flere arabiske nettsider rapportert at Bin Salman har møtt israelske ledere,» skrev Bar’el. Det er rapportert om et møte i Eilat i 2015 og et møte i Jordan i mars i år. Saudiske og israelske offiserer møtes jevnlig i det militære operasjonsrommet som USA har for å koordinere aktivitet i området sammen med Jordan og Saudi-Arabia.
I 2017 hadde en saudi-arabisk avis et større intervju med den israelske forsvarssjefen Gadi Eisenkot. – Vi er villige til å dele informasjon der det er nødvendig. Vi har mange felles interesser som berører oss begge, sa Eisenkot, som mener Israel og Saudi-Arabia er på samme side når det gjelder trusselen Iran utgjør i regionen.