Palestinske selvstyremyndigheter skrev skolebøkene som indoktrinerte Hamas-terroristene som begikk de avskyelige massakrene 7. oktober 2023. Og hele det palestinsk skolesystemet er finansiert av norske skattebetaleres penger.
Også årets palestinske skolebøker fortsetter å spre jødehat og oppvigleri til jihad, skrev MIFF 19. november. Samme dag publiserte IMPACT-se en full gjennomgang av palestinske undervisningsmateriell som brukes i skoleåret 2025-2026 – til sammen 290 skolebøker og 71 lærerveiledninger.
24. november sendte Jonas Andersen Sayed, KrFs nye medlem av Utenrikskomiteen, skriftlig spørsmål til utenriksminister Espen Barth Eideom saken: «Er utenriksministeren kjent med innholdet i den nye rapporten om palestinske skolebøker, og hva vil han gjøre for å hindre at Norges generelle budsjettstøtte til palestinske selvstyremyndigheter går til en undervisning som fremmer jihad og jødehat?»
Mandag 1. desember kom svaret fra Espen Barth Eide. Vi gjengir svaret i sin helhet, med MIFFs kommentarer avsnitt for avsnitt.
Utenriksministeren: Norges støtte til den palestinske utdanningssektoren er høyt prioritert, og har ligget fast gjennom skiftende regjeringer. Den norske støtten bidrar ikke til å finansiere palestinske skolebøker eller utformingen av skolepensum.
Det stemmer ikke at støtten til palestinsk utdanning har ligget fast. I desember 2019 satte flertallet på Stortinget foten ned: «Flertallet imøteser resultatene fra den pågående granskningen fra Georg Eckert Institute og ber regjeringen redusere eller holde tilbake økonomisk støtte til PA dersom de ikke sørger for tilfredsstillende utbedringer i skolemateriellet innen rimelig tid [MIFFs uthevning]. I juni 2020 opplyste daværende utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide at Norge har holdt tilbake mer enn halvparten av planlagt støtte til palestinsk utdanning. «Utbetaling av disse midlene vil være avhengig av tilstrekkelig vilje og evne hos palestinske selvstyremyndigheter til å forbedre pensum,» skrev utenriksminister Ine Eriksen Søreide til Stortinget. Dessverre var Søreide ansvarlig for å utbetale den fryste utdanningsstøtten tre dager før regjeringsskiftet høsten 2021.
Penger er fungible, så Norges generelle budsjettstøtte og generelle støtte til palestinsk utdanning bidrar selvsagt også til å finansiere palestinske skolebøker og utforming av skolepensum.
Utenriksministeren: Vi noterer oss synspunktene i rapporten til den israelske organisasjonen IMPACT-se. I gjennomgangen foretatt av det uavhengige Georg Eckert Institut (GEI) på oppdrag fra EU, ble det i 2021 vist til at det hadde skjedd tydelige forbedringer i det palestinske skolepensumet i perioden fra 2017 til 2021. Det gjenstår likevel arbeid og palestinske myndigheter jobber med ytterligere forbedringer av pensum. Norge fortsetter sammen med andre givere dialogen med palestinske myndigheter for å bidra til fremgang. Jeg deltok helt nylig i et internasjonalt møte i Brussel der den palestinske statsministeren redegjorde for tiltakene palestinske myndigheter nå jobber med i samarbeid med UNESCO.
Til tross for sterk forsinkelse og noen bisarre metoder, var GEI-rapporten fra 2021 en kraftig dom over palestinske selvstyremyndigheters systematiske og målbevisste bruk av antisemittisme, hat og oppfordring til vold i skolebøkene. PA-statsminister gjentar at han nekter å endre skolebøkene.
Barth Eide velger å ignorere alle rapportene som har kommet etter 2021, og som viser at det ikke har vært forbedringer. «Vi beklager det problematiske og hatefulle innholdet i palestinske skolebøker og studiehefter som fortsatt ikke er blitt fjernet. Vi understreker at utdanning og elevers tilgang til fredelige og objektive skolebøker er essensielt, spesielt med tanke på hvordan tenåringer i økende grad er involvert i terrorangrep,» het det i en uttalelse fra EU-parlamentet i 2023. Resolusjonsteksten ble vedtatt med 421 mot 151 stemmer. Hvorfor klarer ikke Barth Eide å si noe lignende?
Heller ikke i år peker Utenriksdepartementet på noen faktiske feil i rapportene til IMPACT-se. Det er derfor ingen grunn til å anta at alle eksemplene på jødehat og oppvigleri til jihad faktisk eksisterer i inneværende skoleårs palestinske pensum.
Utenriksministeren: Det er imidlertid ikke det palestinske skolepensumet primært som skaper negative holdninger til Israel blant palestinske barn og unge. I Palestina preges barnas hverdag av den mangeårige israelske okkupasjonen. I Gaza er situasjonen for barn katastrofal med titusenvis drept og utbombede hus, inkludert skolebygg. På Vestbredden er også situasjonen forverret. På vei til skolen blir mange palestinske barn og unge utsatt for trakassering og vold fra israelske bosettere, stanses av soldater og forhindres av veisperringer på skoleveiene deres. Altfor mange barn blir også arrestert. De blir også eksponert for uttalelser fra israelske regjeringsmedlemmer som oppfordrer til vold mot, og fordrivelse av, palestinerne.
Her snur Barth Eide om på årsak og virkning, slik han også gjorde i svar til stortingsrepresentant Sylvi Listhaug i 2024.
Dersom palestinske selvstyremyndigheter hadde forberedt sin befolkning på fred og sameksistens, kunne okkupasjonen (som er helt lovlig!) vært avsluttet for lenge siden. Palestinerne har avvist en tostatsløsning mange ganger.
I Gaza ble okkupasjonen helt avsluttet i 2005, uten at det førte til mer fred.
De aller fleste palestinske barn har ingen friksjon med israelske bosettere eller soldater på vei til skolen, men det er selvsagt unntak. MIFF ønsker ikke å forsvare forbrytelser fra ekstreme bosettere eller feil begått av israelske soldater, men Barth Eide kan ikke bruke slike tilfeller som en unnskyldning for at skolesystemet som Norge finansiere fremmer jødehat og jihad.
Fengsling av palestinske barn kunne vært unngått dersom det ble skapt en kultur i det palestinske samfunnet for å holde barn utenfor den voldelige kampen og krigen mot Israel. Vi kan ikke frita palestinske foreldre, organisasjoner, skolesystem og medier for ansvaret de har når de bruker barn i kampen mot Israel – enten det er som speidere og kurerer, eller som steinkastere, geværmenn eller selvmordsbombere.
En stor del av oppvigleriet av palestinske mindreårige barn til å begå voldshandlinger blir finansiert av palestinske myndigheter eller andre offentlige institusjoner og medier.
Norske myndigheter og norske organisasjoner er dermed direkte og indirekte delaktig i dette. «Barn har rett til å bli beskyttet fra å bli skadet og mishandlet, fysisk og mentalt,» heter det i FN-konvensjonen for beskyttelse av barn. Da må det være en primæroppgave for foreldre og samfunnet å forhindre at barn deltar i opptøyer og konfrontasjoner som man vet har potensial til å bli voldelige. Internasjonal lov forbyr ikke-statlige væpnede grupper å rekruttere eller bruke barn under 18 år. Her forbryter en rekke av de militante palestinske gruppene seg daglig.
Utenriksministeren: Det eneste som vil gjøre slutt på denne langvarige konflikten og styrke gjensidig tillit og forståelse er en politisk løsning, basert på tostatsløsningen der israelere og palestinere lever side om side.
Milliarder av kroner, euro og dollar er investert i «tostatsløsningen», men et stort flertall av palestinerne er ganske enkelt ikke interessert (folkemeningen er til og med reflektert i partilogoene!). Palestinerne tror de har tiden på sin side. I en måling fra 2015 sa bare 23 prosent at de tror Israel kommer til å eksistere som en jødisk stat om 30 eller 40 år. 22 prosent tror det vil ha blitt en énstatsløsning, 20 prosent tror Israel vil gå til grunne i interne konflikter og 24 prosent tror Israel ikke vil eksistere fordi «arabisk eller muslimsk motstand vil ødelegge det». Ingen norske Palestina-venner kjenner en palestinsk leder som støtter to stater for to folk.
En god del av den pro-palestinske bevegelsen i Norge støtter helt åpent en politikk der verdens eneste jødiske stat blir borte. De heier fram palestinsk stat nummer 2 (Jordan har allerede et stort palestinsk flertall), arabisk stat nummer 23 og muslimsk stat nummer 58, men staten Israel skal presses til å åpne grensene for millioner av palestinere slik at statens jødiske karakter blir utslettet. Dessverre blir norsk bistand til palestinerne kanalisert også gjennom slike organisasjoner.
PLO- og Fatah-ledere har til tider sagt fine ord om en tostatsløsning på engelsk, men Fatah har aldri anerkjent Israel, slo nåværende palestinsk statsminister Mohammed Shtayyeh fast i 2017. PLO- og Fatah har akseptert opprettelse av palestinske myndigheter for å få et fotfeste nærmere Israel, og for å fortsette sin faseplan fra 1974 om å vinne hele landområdet.
Les mer i artikkelen Syv ting å merke seg om tostatsløsningen etter 7. oktober.
Utenriksministeren: Da trenger vi å styrke palestinske myndigheters evne til å oppfylle forpliktelsene overfor egen befolkning. Norge støtter den palestinske reformagendaen. Vi ønsker likevel at reformkravene ikke må være så generelle og uklare at det i realiteten gir et veto til dem som ikke ønsker at palestinerne skal styre sitt eget land. Norge vil fortsette å jobbe langs denne linjen i forbindelse med den videre gjennomføringen av president Trumps
Her ser det ut som om svaret til utenriksministeren er litt kuttet i gjengivelsen på stortinget.no.
Reformkravene til palestinerne var klare i Trump-planen fra 2020: For å få amerikansk og israelsk anerkjennelse må en palestinsk stat
- sikre pressefrihet, frie og rettferdige valg, respekt for menneskerettighetene til sine borgere, beskyttelse av religiøs frihet og et rettferdig og uavhengig rettssystem.
- Innføre gode økonomiske rutiner som oppfyller internasjonale krav.
- «…ha avsluttet alle programmer, inkludert skolepensum og lærebøker, som blir brukt til å oppvigle eller fremme hat og fiendskap mot dets naboer, og som kompenserer eller gir intensiver til kriminell eller voldelig aktivitet.»
- «… oppnådd sivil og politikontroll over hele sitt territorium og demilitarisert sin befolkning».
- «… ha oppfylt all de andre betingelsene i denne visjonen».
Hva er det som er for generelt og uklart her, Barth Eide?
