I november 2021 publiserte MIFF en omfattende analyse av Israel-stoffet for tiendeklassinger i «Skolen», en online læringsplattform fra Cappelen Damm. Vi påpekte en enorm overfokusering på konflikten sammen med systematiske utelatelser av israelske perspektiver. I tillegg påpekte vi over 20 avsnitt og setninger med direkte feil.
I januar 2022 opplyste Cappelen Damm at de har «gjort justeringer» i undervisningsmaterialet, men MIFFs nye gjennomgang viste at det aller meste forble uforandret. Det var noen få endringer til det bedre, noen endringer som skapte nye feil og noen endringer til det verre.
MIFF kan ikke akseptere at Norges største forlag fortsetter å formidle mange faktiske feil og gir en ensidig saksframstilling til tiendeklassinger. MIFFs advokat Jan Benjamin Rødner sendte derfor 25. mars et varsel til Cappelen Damm om at MIFF vurderer å bringe saken inn for domstolene.
– Min klient [MIFF] ønsker å komme i dialog med forlaget Cappelen Damm i den hensikt å få rettet opp i feil og mangler i lærestoffet slik at det blir i overensstemmelse med Opplæringslova, skriver Rødner.
Dersom dialog ikke fører fram, er MIFF beredt til å ta saken til domstolene. Cappelen Damm har allerede mottatt et utkast til stevning, der advokat Rødner argumenterer for at «Skolens» stoff om Israel bryter med Opplæringslova og læreplanens verdier og prinsipper for grunnopplæringen.
Her følger MIFFs prosessvarsel og utkast til stevning
Bevisene det henvises til er sendt til forlaget i papirformat, her blir de lenket til der det er mulig.
Oslo, den 25. mars 2022
PROSESSVARSEL
Klage på læreverket «Moderne konflikter», krav om tilbakekall.
Jeg representerer Med Israel For Fred (MIFF). Jeg viser til tidligere kontakt med Deres medarbeidere redaksjonssjef Vibeke Kløvstad og Martin Bildøy Asheim. Utviklingen i saken har vært lite tilfredsstillende og min klient vurderer å bringe saken inn for domstolene. Vedlagt oversender jeg utkast til stevning m/bilag til orientering.
Min klient ønsker å komme i dialog med forlaget Cappelen Damm i den hensikt å få rettet opp i feil og mangler i lærestoffet slik at det blir i overensstemmelse med Opplæringslova. Det kan best skje gjennom fysiske møter, men alternativer kan også være akseptabelt.
Dersom det skulle vise seg å ikke være mulig å nå frem til et akseptabelt resultat, varsler jeg herved under henvisning til Tvistelovens § 5-2 om kravet og grunnlaget for det, slik det fremgår av vedlagte utkast til stevning. Herved oppfordrer jeg forlaget til å ta stilling til kravet og grunnlaget. Forlaget skal innen rimelig tid ta stilling til kravet og grunnlaget. Bestrides kravet helt eller delvis, skal grunnlaget for dette angis. Mener forlaget på sin side å ha krav mot MIFF, skal forlaget samtidig skriftlig varsle om sitt krav og grunnlaget for det og oppfordre MIFF til å ta stilling til dette.
Jeg hører gjerne fra Dem snarest mulig og senest innen 14 -fjorten- dager.
Med vennlig hilsen
ADVOKATFIRMAET RØDNER
STEVNING TIL OSLO TINGRETT [UTKAST]
SAKSØKER: Med Israel For Fred v/styrets leder, org.nr. 970 550 232, Pb 18, 3051 Mjøndalen
PROSESSFULLMEKTIG: Advokatfirmaet Rødner v/adv. Jan Benj. Rødner, Gjøaveien 11, 0376 Oslo
SAKSØKT: Cappelen Damm AS v/styrets leder, org.nr. 948 061 937, Akersgata 47/49, 0180 OSLO
PROSESSFULLMEKTIG:
——————-
Saken gjelder: Krav om tilbaketrekking av deler av elektronisk læreverk fra bruk i skolen.
- PROSESSUELT
Saken dreier seg ikke om et økonomisk krav og tvistesummen er derfor uten betydning. Det er ikke nødvendig med behandling i forliksrådet, cfr. Tvl. § 6-2.
Saksøkte er varslet i hht Tvl § 5-2.
Forliksmegling er ikke ønsket.
Det antas at det bør settes av 5 dager til saken.
Ved manglende tilsvar eller uteblivelse kreves fraværsdom.
- PARTENE
Saksøker er Med Israel For Fred (MIFF). MIFF er en norsk interesseorganisasjon med nær 11.000 medlemmer og 30 lokalforeninger fordelt over hele landet. Gjennom saklig og allsidig informasjon om Israel, det jødiske folk og Midtøsten ønsker MIFF å skape en dypere og større sympati for Israel og det jødiske folk. MIFFs posisjon som Norges største livssynsnøytrale og partipolitisk uavhengige Israel-organisasjon gir MIFF en naturlig klagerett i denne saken, cfr. Tvl. § 1-4, cfr. § 1-3.
Saksøkte er en sentral kommersiell aktør når det gjelder produksjon av lærebøker til bruk i skolen. Saksøkte er produsent og utgiver av en online skolebok som går under navnet «Skolen». I samfunnsfag for tiendeklasse er det et tema «Moderne konflikter» som denne saken dreier seg om.
- TVISTETEMAET – DET PROBLEMATISKE INNHOLDET I «Moderne konflikter».
I Norge er produksjon av læremidler lagt opp slik at staten lager læreplaner og mål for undervisningen. Det er overlatt til private kommersielle aktører som saksøkte, å produsere læremidler som selges til skolene som kjøper inn efter behov. Det er ikke noen sentral godkjenningsinstans og således heller ikke noen offentlig godkjenning av læremidlene. Dermed er det opp til uavhengige aktører som MIFF å gjøre oppmerksom på og få korrigert læremidler som er i strid med norsk lov og forskrifter.
Saksøkte har samlet digitale læremidler fra 1.-10. trinn i en tjeneste de kaller «Skolen» (https://skolen.cdu.no/). Under dette er det publisert temaet «Moderne konflikter». MIFF gjorde høsten 2021 en analyse som viste at «Moderne konflikter» har et ensidig narrativ om konflikten mellom israelere og palestinere som forsterkes av gjentakelser, anakronismer og faktafeil. Innretningen på historiefortellingen handler om å tegne Israel i et dårlig lys og palestinerne som ofre.
Eksempelvis fremmes anklager og påstander om
- at det «pågår etnisk rensing av palestinere i Israel». Dette er en demoniserende og grunnløs anklage.
- at «flere hendelser fra Koranen» skal ha funnet sted på Tempelplassen. Dette stemmer ikke med Koranens egen tekst eller med islams tidlige historie og tolkninger.
- at «Israel har bygd flere og flere bosetninger i de palestinske selvstyreområdene etter at Oslo-prosessen stoppet opp». Men Israel hadde i 2017 ikke etablert noen nye bosetninger på over 20 år. Israelske bosetninger ligger i område C på Vestbredden, ikke i selvstyreområdene A og B. I 2017 ble det godkjent én ny bosetning til erstatning for bosetter-utposten Amona som ble revet tidligere i 2017. Ellers er det ikke etablert noen nye på 25 år.
- at FN i 1947 uttalte seg om hva den jødiske og den arabiske staten skulle hete.
- at Tel Aviv er Israels hovedstad.
Ensidigheten skapes også ved at perspektiver som kan skape forståelse for Israels situasjon blir systematisk utelatt. Eksempelvis nevnes ikke
- jødiske flyktninger fra arabiske land, som var flere enn arabiske flyktninger fra det som ble Israel og at Judea og Samaria ble etnisk renset for jøder i 1948.
- at palestinske myndigheter avviser «kategorisk og absolutt» at Israel skal kunne forbli en jødisk stat.
- palestinske myndigheters glorifisering av vold, økonomiske belønning av terrorister og at deres skolepensum fremmer hellig krig og jødehat.
- at den islamistisk motiverte motstanden mot den jødiske staten har eksistert helt siden 1920-tallet.
- at den islamske republikken Iran er en viktig fiende av Israel og sponsor av og alliert med palestinske terrororganisasjoner.
- Israels tilbaketrekning fra Gaza i 2005.
- Israels tilbud om og/eller aksept av forslag til fredsløsninger i 2001, 2008, 2014 og 2020 som ville gitt palestinerne en stat tilsvarende arealet av Judea, Samaria og Gaza.
- at Judea, Samaria og Gaza var på Jordans og Egypts hender fra 1948 til 1967 uten at det var interesse for å opprette en palestinsk stat der.
- Gaza-krigen i 2021 har fått flere avsnitt, men Israels normaliseringsavtaler med Emiratene, Bahrain, Marokko og Sudan fra 2020 blir ikke nevnt.
- at de palestinske myndighetene krever at Judea, Samaria og Gaza skal være fri for jøder.
- at de palestinske myndighetene har nektet å sette seg til forhandlingsbordet siden 2014 og at de stiller krav til en fredsavtale som er ment å føre til utslettelsen av Israel.
«Moderne konflikter» lider under en enorm overfokusering på Israel. Det har vært flere hundre kriger og konflikter efter andre verdenskrig. Likevel har saksøkte latt to av ni temakapitler handle om konflikten mellom israelere og palestinere med temaoverskriftene «Israel og Palestinerne – Dette er konflikten – Hva ligger bak konflikten» og «Konflikten utvikler seg – Krig og flyktningkrise – Fra intifadaen til i dag»
Folkemordet i Rwanda er den eneste andre konflikten som nevnes i en kapitteloverskrift. Ellers brukes generelle overskrifter som Krig og konflikt, Krig i dag, De som ikke finnes, Nobels fredspris, Lær om FN og Bærekraftsmål.
Det er ingen kapitler om eksempelvis konfliktene i Kongo, Afghanistan, Etiopia og Nigeria som har kostet millioner av menneskeliv i moderne tid. Det er heller ikke kapitler eller nevnt noe om alle krigene som Norge har deltatt i som NATO-medlem, eksempelvis i Kosovo, Libya, Afghanistan.
Overfokuset på Israel blir forsterket i teksten av første kapittel: «Konflikten mellom Israel og palestinerne har til tider engasjert en hel verden.» og «Konflikten er komplisert og berører veldig mange mennesker.» Det finnes mange konflikter der mange flere mennesker er berørt, dog uten at de har fått slike forsterkende bemerkninger, eller engang er nevnt.
- DIALOG MELLOM MIFF OG CAPPELEN DAMM
MIFF lagde en analyse av «Moderne konflikter» som ble offentliggjort på MIFFs hjemmesider den 18.11.21. Samtidig ble den oversendt til Cappelen Damm med anmodning om at den skulle gjøres tilgjengelig for forfattere og fagredaktører, og at utbedringer/ justeringer skulle skje snarest. Saksøkte svarte kort samme dag og ba om redegjørelse for publiserte og anerkjente kilder som MIFF baserer arbeidet på.
MIFF besvarte saksøkers anmodning ved å vise til at i analysen var det henvist til en rekke kilder og enda flere i lenkene. Dersom de ønsket mer informasjon ble de invitert til å fremme konkrete krav. MIFF inviterte også til dialog om saken. Da det ikke kom noe svar purret MIFF den 01.12.21 og fikk svar samme dag om at det ikke kunne gis noe tidspunkt for når MIFF ville få svar. Saksøkte stilte ikke noen flere spørsmål og viste ingen interesse for dialog.
Efter en ny purring fra MIFF den 21.01.22 svarte saksøkte samme dag: «Takk for deres innspill. Vi har gått flere runder på dette internt med våre redaktører og gjort justeringer i vårt undervisningsmateriale.» Dessverre var ikke «Moderne konflikter» blitt noe vesentlig bedre. Det var gjort noen få korreksjoner til det bedre og noen til det verre, men resultatet er like kritikkverdig som før. MIFF foretok derfor en ny analyse som ble publisert på MIFFs nettsider den 07.02.22.
Jeg legger frem som
BEVIS: «Moderne konflikter» oversikt og relevante temaer Bilag 1
Analyse I av «Moderne konflikter», MIFF av 18.11.2021 Bilag 2
Epost mellom MIFF og Cappelen Damm av 18.og 19.11.2021 Bilag 3
Epost fra Cappelen Damm til MIFF av 21.01.2022 Bilag 4
Analyse II av «Moderne konflikter» MIFF av 07.02.2022 Bilag 5
- OPPLÆRINGSLOVA
Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) av 07.17.1998 har bestemmelser som stiller kvalitetskrav til skolen. Videre vises det til læreplanens «Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen», fastsatt ved kgl. res. 01.09.2017 med hjemmel i opplæringslova § 1-5 som har status som forskrift. Disse kravene får direkte anvendelse på det undervisningsmateriellet som brukes. Jeg legger frem som
BEVIS: Læreplanens Overordnet del – verdier og
prinsipper for grunnopplæringen». av 01.09.2017 Bilag 6
Læreverket Skolen fremstår som et helhetlig undervisningsopplegg som står på egne ben. Ved vurderingen av om det fyller lovens kvalitetskrav, skal «Moderne konflikter» derfor vurderes på selvstendig grunnlag, uten supplering med annet materiell. Dog kan det ikke sees at slikt supplerende materiell finnes.
Den sentrale bestemmelsen i opplæringslova er så vesentlig at den inntas her:
- 1-1. Formålet med opplæringa
Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.
Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.
Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.
Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.
Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.
Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.
Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.
- JURIDISK
6.1 Ytringsfriheten.
Det følger av Grl. § 100 at det i utgangspunktet står saksøkte fritt å utgi bøker o.l. på papir og digitalt. Ytringsfriheten er en viktig del av et demokrati og det skal mye til før meninger kan sensureres. Det er slik det skal være og MIFF søker derfor ikke å sensurere Cappelen Damms generelle rett til å utgi fremstillinger av typen Skolen, selv om det er beklagelig at et velrennomert forlag utgir noe med store mangler. MIFF søker derfor ikke generelt å forby innholdet i dette materiellet.
Men det er grenser for hva et privat kommersielt forlag kan tillate seg å markedsføre til barn i den norske skolen. Grensen går ved at materiellet må respektere opplæringslova, nærmere forklart i læreplanens overordnede del.
6.2 Brudd med kravene i opplæringslova.
Opplæringen skal gi elevene historisk innsikt og forankring, fremme vitenskapelig tenkemåte samt lære å tenke kritisk, cfr. lovens formålsparagraf.
Imidlertid er «Moderne konflikter» preget av så mye faktiske feil, ensidig saksfremstilling, overfokusering på ett tema samt manglende motforestillinger at den feiler vesentlig på de kravene loven stiller.
Opplæringslova har flere bestemmelser som skal verne om og fremme den enkelte elevs evne til å mestre sine liv og kunne delta i arbeids- og fellesskap i samfunnet. Det er ikke mange jødiske elever i norsk skole, men for dem er «Moderne konflikter» problematisk. Vrangforestillinger og overdrevent fokus på Israel har ført til anti-semittiske holdninger av betydelig omfang. Elevene rammes generelt når undervisningsmateriellet er dårlig, men pga det overdrevne fokuset på Israel er jødiske elever særlig utsatt. Dessverre er det slik at dette undervisningsmateriellet bygger opp under holdninger som det ellers er bred enighet om at det norske samfunnet må motarbeide generelt og særlig i skolen. Det forhold at det er et betydelig overfokus på Israel i media betyr ikke at det er forsvarlig å ta dette inn i skolen. Snarere burde skolen være skjermet for slikt for å leve opp til opplæringslovas krav. Jeg legger frem som
BEVIS: Antisemittisme i Norge? HL-senteret mai 2012 Bilag 7
1 av 5 norske muslimer: HL-senterets rapport, MIFF 05.12.2017. Bilag 8
6.3 «Moderne konflikter» er i sin ensidighet slik innrettet at det motarbeider forskriftens krav om at «Alle elever skal behandles likeverdig, og ingen elever skal utsettes for diskriminering.» Den er ikke egnet til å gi elevene «Felles referanserammer (som) er viktig for den enkeltes tilhørighet til samfunnet.» Den er i strid med påpekningen av at det er «Fem folkegrupper med … status som nasjonale minoriteter i tråd med våre internasjonale forpliktelser: jøder … og opplæringen skal gi kunnskap om disse folkegruppene.»
6.4 Barnekonvensjonen av 20.11.1989 gir barn og unge under 18 år et særlig vern, herunder bestemmelser om utdanning i Art. 28 og 29 som brytes av «Moderne konflikter».
6.5 Menneskerettighetene er også under press av «Moderne konflikter».
6.6 Det heter i forskriften at «Opplæringen skal gi elevene en forståelse av kritisk og vitenskapelig tenkning.» og at «Etisk bevissthet er å veie ulike hensyn mot hverandre og er nødvendig for å være et reflektert og ansvarlig menneske.» og at «Kritisk tekning og etisk bevissthet er både en forutsetning for og en del av det å lære i mange ulike sammenhenger, og bidrar til at elevene utvikler god dømmekraft.»
Det anføres at med sin ensidighet og mangel på refleksjon og motforestillinger gjør «Moderne konflikter» det motsatte av hva disse kravene forutsetter.
- ET STØRRE PROBLEM
Dette er ikke første eller eneste gang problemer med anti-israelsk eller anti-semittisk propaganda i skolen er et problem. En god del av dette har kommet fra Cappelen Damm.
7.1 Den 16.08.21 påtalte MIFF en grovt feil illustrasjon i en annen del av Skolen laget for 5. klasse. Denne ble rettet. Jeg legger frem som
BEVIS: På skolesiden blandes symbolene, MIFF 16.08.2021 Bilag 9
- I oktober 2021 måtte Forlaget Cappelen Damm Akademisk trekke boken «Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen», en ny fagbok rettet mot barnehagelærerutdanningen. Dette skjedde efter at den var blitt sterkt kritisert med anførsler om at den grenset til antijødisk propaganda.
I 2008 gav Cappelen Damm ut skolebøker i serien «Vi i verden» til bruk i grunnskolen i RLE-faget. I kapitelet Det gamle testamentet er det et satellittfoto som i det vesentligste viser Israel. I billedteksten heter det «Satellittfoto av Palestina.» I et kapitel om Det gamle testamentet er dette en anakronisme som fjerner Israel fra kartet og historien og jødenes religiøse tilknytning til landet. Dette forsterkes ved at det over fotoet står at fortellingen om Israelittene er viktig for de kristne, mens jødene ikke nevnes. Det er som om jødene ikke har eksistert, hvilket er i strid med RLE-fagets formål samt forutsetningen om likeverdig behandling av religionene. Jeg legger frem som
BEVIS: Bok for barnehagelærere, MIFF 13.10.2021 Bilag 10
Forlag trekker barnehagebok, MIFF 15.10.2021 Bilag 11
Dette er satellittfoto av?, MIFF 06.06.2014 Bilag 12
7.3 Saksøkte har også nylig utgitt boken En kort introduksjon til Israel-Palestina-konflikten av Jørgen Jensehaugen som lider under den samme type feil og mangler som «Moderne konflikter». Jeg legger frem som
BEVIS: Analyse av «Israel-Palestina-konflikten», MIFF 15.02.2022 Bilag 13
7.4 I 2020 utga forlaget Aschehoug boken Matriks 10 Historie for ungdomstrinnet. Også den var svært mangelfull. Videre ble det gjort en uforståelig kobling mellom norske jøder og konflikten Israel var i som Det Mosaiske Trossamfunds forstander Ervin Kohn måtte ta avstand fra. Jeg legger frem som
BEVIS: Skolebok gjør merkelig kobling, MIFF 17.03.2020 Bilag 14
7.5 MIFF har også laget en faktasjekk på skolebøker 2008-2018 når det gjelder Tsjetsjenia, Georgia og Ukraina. Resultatet er like nedslående. Jeg legger frem som
BEVIS: Hvordan norsk skole har fortiet, MIFF 04.02.2022 Bilag 15
7.6 I 2018 ble Operasjon Dagsverk (OD) gjort til et ensidig propaganda-angrep på Israel, rettet mot 60.000 skoleelever. Anita Sævik, fagutvalgsleder i religion og etikk i Norsk Lektorlag, anførte at det er legitimt å spørre om OD 2018 bryter med verdigrunnlaget i opplæringslova og om OD 2018 er så ensidig at skolene kan få et problem med læreplanens «Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen» der «Kritisk tenkning og etisk bevissthet» er nedfelt som egne punkt. Jeg legger frem som
BEVIS: Vi kan ikke oppfordre, MIFF 24.07.2018 Bilag 16
MIFF avslører OD, MIFF 14.08.2018 Bilag 17
Elevenes OD-penger til boikott av Israel, MIFF 12.10.2018 Bilag 18
Israelske soldater terrorister i skoleoppgave, MIFF 25.10.2018 Bilag 19
Artikkel i Lektorbladet nr. 5/2018 av Anita Sævik Bilag 20
7.7 28.05.2014 ble det gitt en oppgave til avsluttende norskeksamen for 50.000 avgangselever i norsk hovedmål i videregående skole. Oppgaven var basert på en SMS fra Mads Gilbert som var bloddryppende og med usanne anklager mot Israel. Oppgaven var helt uten motforestillinger og egnet til å skape hat. Utdanningsdirektoratet forsøkte å kneble protestene mot dette og har ikke kunnet dokumentere at påstandene var sanne. Jeg legger frem som
BEVIS: Utdanningsdirektoratet ga propaganda, MIFF 28.05.2014 Bilag 21
Ingen spor av anklagen, MIFF 19.06.2014 Bilag 22
Utdanningsdirektoratet nekter innsyn, MIFF 08.09.2014 Bilag 23
- Kravet
Under henvisning til ovenstående anførsler om ytringsfriheten vil det ikke bli krevet at «Moderne konflikter» blir fullstendig forbudt. Imidlertid er det vesentlig at opplæringslova blir overholdt og det kreves derfor at det trekkes tilbake som tilbud til skolen og tas ut av markedsføring og distribusjon til skolen.
Jeg tar forbehold om ytterligere anførsler og bevis efter å ha sett tilsvaret.
På bakgrunn av det ovenstående legger jeg ned følgende
PÅSTAND:
- Cappelen Damm AS v/styrets leder dømmes til å trekke tilbake temaet «Moderne konflikter» fra forlagets online skolebok Skolen i Samfunnsfag for tiendeklasse fra markedsføring og distribusjon til skoleverket.
- Cappelen Damm AS v/styrets leder dømmes til å beklage til skolene som har vært mottagere av Skolen at nevnte tema har vært distribuert til skoleverket samt gjøre oppmerksom på at det må tas ut av undervisningen og ikke lenger kan brukes.
- Cappelen Damm AS v/styrets leder dømmes til å erstatte MIFF sakens omkostninger.
ADVOKATFIRMAET RØDNER
Jan Benj. Rødner
Advokat
