Israel og Ukraina

Israelkonferansen i Drammen 13.-15. mai

Russlands president Vladimir Putin. (Foto: Remy Steinegger, swiss-image.ch)
Russlands president Vladimir Putin. (Foto: Remy Steinegger, swiss-image.ch)

Hvordan norsk skole har fortiet Putins agenda og demonisert Israel

Norske skolebøker har fortiet krigene i Tsjetsjenia, Georgia og Ukraina.

De siste årene har MIFF analysert en rekke norske skolebøker. I alle bøkene vi har studert finner vi gjennomgående et sterkt eller ekstremt overfokus på konflikter relatert til Israel og et ensidig pro-palestinsk/ anti-israelsk narrativ. De fleste av bøkene er også skjemmet av en serie faktafeil, og verst blant dem er det online læreverket i samfunnsfag for tiendeklassinger til Norges største forlag Cappelen Damm. (Dette til tross for at de har hatt sjanse til å rette opp.)

I dag har MIFF tatt en ny gjennomgang av skolebøkene for å se hvordan Putins kriger er behandlet. Har norske elever på ungdomsskole og videregående skole de siste årene blitt gitt noe grunnlag for å forstå hva som skjer i Ukraina? Vet de at krig ikke er noe nytt for Putin?

MIFF har sjekket seks fysiske skolebøker utgitt i perioden 2008 til 2018 (se full liste til slutt).  

Ingen av skolebøkene nevner Den andre Tsjetsjenia-krigen hvor titusenvis av sivile ble drept, mange ganger flere enn alle palestinere drept i konflikten mot Israel de siste 50 årene. Dette var Putins første krig som president.

Ingen av skolebøkene nevner krigen mellom Georgia og Russland i august 2008. Flere hundre sivile døde og om lag 200.000 ble flyktninger.

Ingen nevner de siste års konflikt mellom Ukraina og Russland. Selv om hovedredigering av en del av bøkene ble avsluttet før 2014, har de underliggende konfliktlinjene vært til stede lenge.

Under avsnittet «Moderne konflikter» har «Skolen» til Cappelen Damm nå den siste uken fått en ny artikkel: «Hva skjer i Ukraina?». Heller ikke her er Tsjetsjenia eller Georgia nevnt. Cappelen Damm skriver: «Innen 2022 hadde rundt 14 000 mennesker mistet livet, og 1,5 millioner ukrainere hadde flyktet til andre deler av landet.» Til tross for at mange flere mennesker var drept og drevet på flukt i Ukraina i perioden 2014-2022 i forhold til konflikter hvor Israel var innblandet, hadde Cappelen Damm ikke en eneste artikkel om konflikten før februar 2022. Om Israel hadde de fire artikler, som i tillegg inneholdt en lang serie feil.

I en masteroppgave fra 2019 ble det påvist en konsekvent anti-vestlig holdning i norske lærebøker. MIFF har i flere tiår påpekt at Israel blir utsatt for en tilsvarende dobbeltstandard i norsk media og akademia. Konflikter som Israel er involvert i får mange ganger større oppmerksomhet enn konflikter som koster ti, hundre og tusen ganger flere mennesker livet. I en rapport fra 2019 påviste MIFF at nyhetsbyrået NTB nevner Israel i saker om krigsforbrytelser 14 ganger oftere enn antall ofre for statsbasert vold skulle tilsi.

 

Resultatet av overfokuset og ensidigheten

Skolen og medienes ekstreme overfokus på Israels konflikter har skapt situasjonen som vi har i Norge per i dag:

32 prosent av den norske befolkningen mener det stemmer helt eller nokså godt at «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under andre verdenskrig».

37 prosent sier det er «umulig å svare» på påstanden.

Kun 31 prosent har kunnskap nok om dagens Midtøsten og/ eller andre verdenskrig til å ta avstand fra påstanden.

Tallene skriker om behovet for en informasjonsorganisasjon som MIFF. Tallene er resultatet av tre generasjoners løgnpropaganda mot det norske folk. Under andre verdenskrig ble seks millioner jøder – to tredeler av Europas jødiske befolkning – utryddet i et industrielt massemord, massehenrettelser og dødsmarsjer. De siste hundre årene med konflikt mellom jøder og palestinere, over halvparten av dem under militær kontroll av israelske styrker, har den palestinske befolkningen økt med en faktor på ti (fra om lag 600.000 til over seks millioner). Det er altså en grusom løgn 3 av 10 nordmenn tror på, og 4 av 10 nordmenn ikke kan ta stilling til.

Løgnen er livsfarlig, spesielt for norske jøder. Hele 12 prosent av den generelle norske befolkningen sier trakassering og vold rettet mot jøder kan forsvares når en tenker på hvordan Israel behandler palestinerne. I den norske muslimske befolkningen er støtten 21 prosent. 

Hvis det ikke fantes noen MIFF, og du så de tallene, ville du måtte oppfinne et MIFF. Nå finnes det et MIFF, og etter 40 års innsats er vi mer aktive – har flere lokalforeninger, flere nettgjester, større rekkevidde i sosiale medier etc. etc. – enn noen gang før. Derfor bør du bli medlem nå.

Derfor bør du verve flere medlemmer nå. Derfor bør du trappe opp og bli fast for Israel nå!

Trenger du flere tall for å bli overbevist?

Bare 22 prosent tror «israelske ledere ønsker oppriktig å få til en løsning på konflikten».

21 prosent mener at «så lenge staten Israel finnes, kan det ikke bli fred».

Ser du behovet for en organisasjon som «gjennom saklig og allsidig informasjon om Israel, det jødiske folk og Midtøsten ønsker MIFF å skape en dypere og større sympati for Israel og det jødiske folk»?

 

De analyserte skolebøkene og MIFFs funn

 

Perspektiver Historie Vg2, Vg3

Første utgave kom in 2013, MIFF har sjekket 6. opplag som kom i 2018.

Georgia, Tsjetsjenia og Ukraina er ikke nevnt i registeret. Perspektiver lar 16 av 23 sider i kapittelet om Midtøsten dreie seg om konflikter der Israel er involvert.

 

Kosmos 10 – lærebok i samfunnsfag i tiendeklasse

Første utgave kom i 2008, MIFF har sjekket 8. opplag som kom i 2017

Georgia, Tsjetsjenia og Ukraina er ikke nevnt i registeret. Kosmos beskriver «mye krig og uro» i Midtøsten, men likevel dreier hele kapittelet seg kun om konflikter der Israel er involvert.

 

Tidslinjer 2, Historie Vg3

Første utgave kom i 2008, MIFF har sjekket første opplag som kom i 2008.

Hungersnøden i Ukraina i 1932-1933 er nevnt på side 237, atomulykken i Tsjernobyl i Ukraina er nevnt på side 336. Ingenting om den moderne konflikten.

Tsjetsjenia er omtalt slik på side 340: «I Russland har det etter 1991 vært politisk uro i områder hvor det store flertallet av befolkningen ikke er etniske russere, og hvor ønsket om mer selvstendighet etter full løsrivelse står sterkt. Dette lå til grunn for opprøret i Tsjetsjenia, der sterke krefter innenfor den muslimske befolkningen helt siden 1991 har hatt en uavhengig stat som mål. En væpnet motstand ble slått brutalt ned av russiske tropper i 1994, uten at det gjorde slutt på de militære sammenstøtene eller selvstendighetskampen.»

Avsnittet om «Israel og Palestina» begynner på side 504. Det går galt allerede fra første setning: «Ved siden av kampen om oljen har opprettelsen av staten Israel i 1948 vært den viktigste kilden til konflikt i Midtøsten.» Dette er en ren myte.

 

Tidslinjer 1+2, Historie Vg2/Vg3

Første utgave kom i 2011, MIFF har sjekket første opplag som kom i 2011.

Hungersnøden i Ukraina i 1932-1933 er nevnt på side 392, ingenting om den moderne konflikten.

Tsjetsjenia er omtalt med et tilsvarende avsnitt som nevnt for Tidslinjer 2. MIFFs analyse.

 

Tidslinjer Påbygging – lærebok i historie for Vg3

Første utgave kom i 2009, MIFF har sjekket 2. opplag som kom i 2015.

Ukrainas uavhengighet fra Sovjetunionen er nevnt, ikke noe om konflikten.

Tsjetsjenia er omtalt med et tilsvarende avsnitt som nevnt for Tidslinjer 2. MIFFs analyse.

 

Matriks 10 – Historie. Samfunnsfag for ungdomstrinnet [nynorsk]

Første utgave kom i 2008, MIFF har sjekket 2. opplag som kom i 2010.

Georgia, Tsjetsjenia og Ukraina er ikke nevnt i registeret. Kapittelet «Konfliktar i Midtausten» fyller 20 sider, og Israel står i hovedfokus i 12 av dem.

 

Har du kommentarer til artikkelen?

Vi vil veldig gjerne høre din mening!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

This site is protected by reCAPTCHA and the Google Privacy Policy and Terms of Service apply.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Facebook
Twitter
Email
WhatsApp
0

Your Cart