Hva som er galt med Huitfeldts svar om palestinske skolebøker

10. mai vedtok et stort flertall i EU-parlamentet sin hittil sterkeste fordømmelse av det hatefulle innholdet i palestinske skolebøker. EU krevde at «all antisemittisk innhold» og «eksempler som oppvigler til hat og vold» blir slettet.

To dager senere sendte stortingsrepresentant Ingjerd Schou (H) et spørsmål om saken til utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap): «10. mai 2023 vedtok et stort flertall i EU-parlamentet (421 for, 151 imot, 5 avstod) en uttalelse hvor de «beklager det problematiske og hatefulle innholdet i palestinske skolebøker og studiehefter som fortsatt ikke er fjernet». «Vi har god dialog med de palestinske selvstyremyndighetene om innholdet i de palestinske skolebøkene,» sa utenriksministeren i Stortinget 13. desember 2022. Kan utenriksministeren beskrive hvilken fremgang det har vært på dette området siden den gang?»

24. mai kom svaret fra utenriksministeren. Vi gjengir det først i sin helhet, etterfulgt av MIFFs kommentarer.

Anniken Huitfeldt: «Norge finansierer ikke palestinske skolebøker eller utformingen av disse, men vi ser positivt på at det fra ulikt hold arbeides med å forbedre palestinsk skolepensum. Norge og andre sentrale givere til utdanningssektoren har over flere år hatt en løpende, tett og god dialog med Den palestinske selvstyremyndigheten om dette. Det tyske Georg Eckert-instituttet kom i 2021 med en rapport om innholdet i det palestinske skolepensumet. Rapporten viser til tydelige forbedringer i skolepensumet i tidsperioden 2017-21. Omfanget av problematisk innhold i bøkene er redusert, og det er lagt større vekt på bl.a. demokrati, menneskerettigheter og likestilling.

Det er likevel fortsatt rom for forbedringer. Dette er Den palestinske selvstyremyndigheten klar over, og vi fortsetter dialogen med dem for å bidra til ytterligere fremgang og utvikling av palestinsk skolepensum.

Det er samtidig viktig å understreke at palestinske barn og unges holdninger ikke bare formes gjennom skolepensumet. Israelske militære styrker rykker ofte inn i palestinske områder. På vei til og fra skolen blir mange palestinske barn og unge utsatt for trakassering og vold, og begrenses av kontrollposter. Mange barn blir arrestert, noen mens de er på skolen. Barn opplever at hjemmet eller skolen deres blir revet. Ifølge Unicef ble 53 palestinske barn drept som følge av konflikt-relatert vold i 2022. Dette er den daglige realiteten for barna som vokser opp under en pågående okkupasjon.»

MIFFs kommentar

Norge finansierer palestinske skolebøker og utformingen av disse gjennom regjeringens generelle budsjettstøtte til palestinsk myndigheter. De siste årene har Norge også gitt 55 millioner kroner årlig i øremerket støtte til en «strategiplan for palestinsk utdanning». Planen innebar «reform og utvikling av undervisningspensum». Palestinske myndigheter forstår nok at den norske bistanden også finansierer deres skolebøker, ellers ville de neppe hørt på den norske «dialogen».

Hvis det er et lyspunkt i Huitfeldts svar, må det være at ministeren indirekte innrømmer at skolebøkene fortsatt har «problematisk innhold». Men hvorfor ikke være tydelig, som flertallet i EU-parlamentet? Innholdet er hatefullt. Skolebøkene inneholder antisemittisme. Tekster og illustrasjoner oppvigler til hat og vold. De europeiske folkevalgte er tydelige, i motsetning til den norske utenriksministeren.  

For den årelange dialogen har tydeligvis ikke ført fram. Opplæring i jihad og jødehat fortsetter med uforminsket styrke i palestinske skole, skrev MIFF i januar 2022. I mai 2022 ble det bekreftet av EU: «Problematisk og hatefullt innhold i palestinske skolebøker er ennå ikke fjernet». Sommeren 2022 ble det også funnet eksempler på «oppmuntring til vold, jihad og martyrdød, antisemittisme, hat og intoleranse» i 2022-materiell som blir benyttet på de palestinske FN-skolene. EU bekreftet altså det samme så sent som i mai 2023.

«Vi understreker at utdanning og elevers tilgang til fredelige og objektive skolebøker er essensielt, spesielt med tanke på hvordan tenåringer i økende grad er involvert i terrorangrep,» uttalte flertallet i EU-parlamentet. Den norske utenriksministeren snur saken på hodet. Hun ser ut til å mene at de israelske forsvarstiltakene mot jihaden som palestinske barn og unge har lært på skolen er det som provoserer palestinske barn og unge til jihad.

Det stemmer ikke at mange palestinske barn og unge blir utsatt for trakassering og vold, eller at mange barn blir arrestert. Hvis Israel arresterer noen hundre mindreårige i året for sikkerhetsbrudd, utgjør det bare noen desimaler av en promille av de over 1 million mindreårige palestinerne på Vestbredden. Det store flertallet av palestinske barn ser ikke israelske soldater i sin hverdag.

Arresterte palestinske barn kunne vært unngått dersom det ble skapt en kultur i det palestinske samfunnet for å holde barn utenfor den voldelige kampen mot Israel. Man kan ikke frita palestinske foreldre, organisasjoner, skolesystem, myndigheter og medier for det ansvaret de har gjennom deres bruk av barn i kampen mot Israel – enten det er som speidere, steinkastere, knivstikkere, geværmenn eller selvmordsbombere. En stor andel av oppvigleriet – rettet mot barn – til å bruke vold, blir finansiert av palestinske myndigheter eller andre offentlige institusjoner og medier.

Utenriksministeren gjengir tall fra UNICEF som hevder 53 palestinske barn ble drept av konflikt-relatert vold i 2022. Hun unnlater å nevne at det store flertallet av disse var tenåringsgutter som var medlem i palestinske terrororganisasjoner og/eller som ble drept da de var på vei for å drepe jøder – akkurat som de har lært i den norsk-finansierte palestinske skolen.

Ytterligere fremgang er nødvendig. Og den må komme raskt. Vi vil tro at EUs trusler om å stanse bistandsstøtte vil være mer effektiv enn den norske «dialogen».